Kraftig økning i spiseforstyrrelser blant unge kvinner under pandemien

Resultatene som når er publisert i BMC Psychiatry, viser at økningen var spesielt kraftig blant kvinner i alderen 18-24 år i 2021. 

I 2021 så forskere fra Folkehelseinstituttet en stor økning av unge kvinner mellom 18 og 24 år som fikk diagnosen spiseforstyrrelser for første gang. Selv om de hadde forventet at tallet ville være 97 av 100 000 i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) og 305 av 100 000 spesialisthelsetjenesten (psykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger på sykehus), var de virkelige tallene mye høyere. De endte opp med 142 av 100 000 i primærhelsetjenesten og 466 av 100 000 i spesialisthelsetjenesten. Dette er 52% høyere enn forventet i spesialisthelsetjenesten. 

Totalt var det 224 022 kvinner i alderen 18-24 i Norge i 2021. Av disse fikk ca. 1000 en førstegangsdiagnose for spiseforstyrrelser. Dette utgjør ca. 0,5 prosent av kvinnene.

Også blant kvinner i aldersgruppene 25-39 år og 40-65 år ble det også funnet en økning i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser i ett eller begge pandemiår, men denne var langt lavere enn for de unge kvinnene. Økningen fant sted både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

– Resultatene viser at spiseforstyrrelser ikke bare er et problem som rammer barn og ungdommer, men også voksne kvinner, sier Pia Jensen, stipendiat ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding. 

Forskerne fant også en økning i andelen førstegangsdiagnoser for tvangslidelser (OCD) blant kvinner i alderen 18-24 år i 2021. Denne økningen ble kun funnet i spesialisthelsetjenesten, og ikke i primærhelsetjenesten.

Vet ikke årsaken 

– Vi har undersøkt diagnosedata hentet fra to ulike helseregistre. Ved å kun analysere slike registerdata kan vi ikke si noe om mulige årsaker til økningen, forklarer Jensen.

Hun sier mer forskning må til for å undersøke mulige årsaker til økningen. For eksempel om stenging av helsestudioer og innendørsaktiviteter kan ha ført til ekstra bekymring om vekt og utseende. Eller om sosiale medier, i form av skadelige spisevaner og utseende-relatert innhold, kan ha påvirket symptomer på spiseforstyrrelser. I tillegg ble hverdagslige rutiner snudd på hodet og det var et stort fokus på hygiene og håndvask, hvilket kan ha påvirket symptomer på tvangslidelser.

Jensen forteller at funnene om spiseforstyrrelser er i tråd med forskning gjort på barn og unge, der en tidligere norsk studie fant en økning i antall jenter med spiseforstyrrelser under pandemien.

Færre fikk depresjon og fobi under pandemien

Forskerne fant også at andelen førstegangsdiagnoser for depresjon og fobi gikk ned under pandemien sammenlignet med tidligere år.

I primærhelsetjenesten var det færre menn i alle aldersgrupper (18-24, 25-39 og 40-65) og færre kvinner i aldersgruppene 25-39 og 40-65 som fikk en førstegangsdiagnose for depresjon i ett eller begge pandemiår.

I primærhelsetjenesten ble det også funnet at andelen førstegangsdiagnoser for fobi/OCD var lavere blant 40-65 år gamle menn i 2021, og blant kvinner i aldersgruppene 18-24 og 40-65 i både 2020 og 2021.

De fant også at færre voksne fikk en førstegangsdiagnose for fobi i spesialisthelsetjenesten. Nedgangen ble funnet blant menn i alle aldersgrupper (18-24, 25-39 og 40-65) og blant kvinner i aldergruppen 25-39 år i ett eller begge pandemiår.

– Basert på våre data kan vi ikke vite om nedgangen skyldes en reell nedgang i antall personer med depresjon og fobi, om pandemien og smittevernstiltak kan ha gjort at enkelte grupper har fått det bedre, eller om personer med behov for helsehjelp har unngått eller utsatt å søke hjelp under pandemien, sier Jensen.

Hun sier at fremtidig forskning må undersøke hva denne nedgangen skyldes og om trenden av førstegangsdiagnoser har endret seg etter at pandemitiltakene opphørte i 2022.