Høyt kolesterol: Professor vil behandle unge og friske personer før de blir syke

8. NASJONALE KONFERANSE OM HJERNESLAG, OSLO KONGRESSENTER (HealthTalk): Kjetil Retterstøl, som er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Lipiklinikken på Akershus universitetssykehus (Ahus), deltok torsdag på den norske hjerneslag-konferansen i Oslo. Der snakket han om medikamentell lipidbehandling, hvilke moderne lipidterapier som finnes på markedet og hvilke som bør gis til hvem og når.

– Veldig viktig faktor

Ifølge Store Medisinske Leksikon er lipider en fellesbetegnelse for de egentlige fettstoffene (triglyseridene) og for de fettlignende stoffene, lipoider. 

– Når det gjelder forebygging av aterosklerotisk hjerneslag, de som skyldes avleiringer, så er det å senke LDL-kolesterolet en veldig viktig faktor. Der har vi gode medisiner som kan fikse det for de aller fleste, sa Retterstøl til HealthTalk etter foredraget (se video øverst i saken). 

De ulike medikamentgruppene som i dag brukes for å forebygge høye LDL-kolesterolverdier er:

• Statiner: En gruppe legemidler som senker kolesterolet. Brukes i behandlingen av høyt kolesterol (hyperkolesterolemi) og familiær hyperkolesterolemi.

• Ezetimib: Et legemiddel som brukes til å senke nivået av kolesterol i blodet. Det virker ved å redusere opptak av LDL-kolesterol fra tarmen.

• PCSK-9-hemmere: En gruppe legemidler som senker kolesterolet. Disse brukes til behandling av primær hyperkolesterolemi, både familiær og ikke-familiær type, og i behandlingen av dyslipidemi.

Langsom prosess - begge veier

Sistnevnte legemiddelgruppe er den nyeste i behandlingen, og senker ifølge Retterstøl kolesterolet ganske betydelig. 

– Vi har ganske gode verktøy, men det er likevel viktig å informere om at denne aterosklerose-prosessen er noe som skjer så langsomt og tar mange, mange tiår. Og det går tregt begge veier: Du får det heller ikke vekk på en rask måte. Så her er det helt avgjørende å hindre at det oppstår. Det betyr at man faktisk må gjøre noe med helt friske mennesker, sier professoren. 

– Hva mener du med det?

– Folk som er helt friske, og som bare har høyt kolesterol, må få en type behandling for å unngå at de får aterosklerose senere. Og dette er et dilemma: Kommer man inn til legen og er frisk, også skal du få beskjed om at du må starte opp med en medisin? Det kan oppleves ubehagelig, både for legen og for pasienten. 

– Hvordan skal man plukke ut de aktuelle pasientene, og hvordan skal man få til dette på et systemisk nivå?

– Systemisk er det et problem. Hvis du spør hvem som har ansvaret for å finne de menneskene som har veldig høyt kolesterol og som har høy risiko, så er det i stor grad sånn i dag at det er hver enkelt innbyggers ansvar å gå til legen. Hvis du ikke går til legen og ber om å bli sjekket, så vil du jo ikke bli sjekket. 

Sjelden kunnskap

Retterstøl peker på at noen få har bedriftshelsetjenester som gjør dette, men det er ikke noe system. 

– Vi hadde det tidligere, med noe som het «40-årsundersøkelsene», der man hadde en innkalling, på samme måte som ved brystkreftscreening eller kolorektalkreft-screening. Men det har vi altså ikke lenger. Og det betyr da at særlig unge menn, som ikke går ofte til lege, de vil jo da ikke bli sjekket. Jeg har spurt mine medisinstudenter om de vet hva de har i kolesterol-nivåer, og det er ganske få som vet det, sier professoren. 

– Hvor viktig er forebyggende medisiner sammenlignet med andre forebyggende tiltak på dette området?

– De spiller på lag. God livsstil og sunn mat har uten tvil en voldsom effekt på folkehelsen, men det er ikke nok for alle. En del mennesker er født med høyt kolesterol eller andre faktorer som ikke kan korrigeres tilstrekkelig med livsstil alene. Men du peker på et dilemma, for kan man bare fortsette å spise usunt og bare ta piller? Det er et etisk problem som er der, og valget er jo til en viss grad et reelt valg.