Hjerneslag: Norsk konferanse om symptomer, diagnoser, behandling og forebygging

8. NASJONALE KONFERANSE OM HJERNESLAG, OSLO KONGRESSENTER (HealthTalk): Torsdag 15. februar åpnet den 8. nasjonale konferansen om hjerneslag på Oslo Kongressenter. 

Konferansen tar for seg både forebygging og hele slagkjeden, fra det hyperakutte med prehospital håndtering, diagnostikk og akuttbehandling, utredning, forebygging, rehabilitering samt mestring videre etter hjerneslag er dekket i programmet. Foredragsholderne er fra hele landet og blant de fremste ekspertene på sine felt.

Komplekst

Under åpningen av den 8. nasjonale konferansen for hjerneslag ga nevrolog og overlege Christian Georg Lund nyttig innsikt i kompleksiteten rundt hjerneslag.

– Hjernen er det ultimate produktet. Ved et hjerneslag skades hjernen, men kroppen vår er kompleks, og hjernen er i kommunikasjon med hjertet og andre organer, sa Lund da han holdt åpningsforedrag på konferansen, som gikk av stabelen på Oslo Kongressenter torsdag 15. februar. 

Nevrolog Lund, som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, uttalte at han håpte at de fremmøtte ville sitte igjen med kunnskap om den kliniske og radiologiske diagnosen hjerneslag, og med mer innsikt i hvordan man stiller diagnose og om typiske og atypiske symptomer. 

– Det finner flere forskjellige typer hjerneslag, med hjerneblødninger på en side og hjerneslag/hjerneinfarkt på den andre siden. Det finnes også en rekke årsaker til hjerneslag, blant annet åreforkalkning (aterosklerose), samt en myriade av andre mulige forklaringer, sa Lund. 

Samtidig som det finnes flere ulike typer hjerneslag, og flere ulike årsaker til hjerneslag, finnes det heldigvis også flere ulike typer behandlinger og forebygging av hjerneslag.

En av disse er såkalt trombolyse, som er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner. Behandlingen gis intravenøst, og bør gis så tidlig som mulig, fortrinnsvis innen tre timer, og senest 4,5 time etter symptomdebut, ifølge Helsedirektoratet. 

Trombektomi er i motsetning til trombolyse mekanisk fjerning av de store blodproppene i hjernen som forårsaker et hjerneslag. Blodproppen blir fjernet mekanisk ved hjelp av et kateter. Målet er ifølge Oslo universitetssykehus å gjenopprette normal blodsirkulasjon og dermed begrense skade. Jo tidligere det lykkes, desto mindre blir skadeomfanget med bedre funksjonsnivå etter hjerneslaget.

Lund påpekte under sitt åpningsforedrag at hjerneslag er å regne som en folkesykdom.

– Det forekommer minst 10 000 hjerneslag i Norge hvert år. Det rammer i alle aldre, men snittalderen er 75 år. Hjerneslag har en brå debut, men er ofte forutgått av en eller flere drypp eller TIA (forbigående anfall av nedaatt blodforsyning til deler av hjernen), sa overlegen, som la til:

– Det finnes mange gode historier etter et hjerneslag, men dessverre også mange triste historier, og et hjerneslag kan være en livskatastrofe for den som rammes, sa Lund.

Bruker bilder for å skille tilstander

Hjerneslag er et samlebegrep for flere ulike tilstander, men som oftest skilles de av om det er blødning eller ikke blødning. Hjerneinfarkt (propp) står for omtrent 85 prosent av tilstandene, mens såkalt hjerneparenkymblødning står for 10 prosent, og hjernehinneblødning står for 3-5 prosent av alle hjerneslag-tilfeller. 

– Hjerneslag og hjerneblødning kan kun skilles ved hjelp av radiologi, forklarte nevrologen. 

Slag skyldes en brå endring i blodstrømmen og blodsirkusjonen i hjernen grunnet en embolisme (propp). Og dersom et mulig hjerneinfarkt oppdages, haster det alltid å få pasienten til observasjon og behandling.

– Hjernen er det aller mest sårbare organet vi har, og tiden er en avgjørende faktor. Hjernen trenger kontinuerlig tilførsel av oksygen og glukose. Ved anoksi (fullstendig mangel på oksygen) dør hjerneceller i løpet av fem minutter, forklarte Lund.

Overlegen presenterte presenterte i sitt foredrag hvordan hjerneslag-feltet ser ut i 2024. På spørsmål om hvordan det kan se ut om 10-15 år, svarte Lund at mange fortsatt vil rammes av slag om så lang tid, uavhengig av hvor gode vi er og har blitt på behandling og forskning.

– Jeg tror bildedignostikken blir enda viktigere. Kanskje det også vil komme noen nye medikamenter som kan sikre bedre beskyttelse av hjernen. Jeg håper vi kan forstå enkeltpasienten bedre, og at vi kan sikre pasientene et godt rehabeliteringstilbud.

HealthTalk kommer tilbake med flere saker fra hjerneslag-konferansen.