Sykepleiere fulgte opp seksualitet hos gynkreft-pasienter - slik opplevde de samtalene

ESMO, MADRID (HealthTalk): Studien presenterer sykepleier og sexolog (NACS) Anita Paulsen som en poster på den europeiske kreftkongressen ESMO i Madrid denne uka. 

Studien er en del av en større studie som heter LETSGO (Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecologic Oncology). (SE MER I FAKTABOKS). Den er også en del av Paulsen doktorgradarbeid. Hun er til daglig sykepleier og sexologisk rådgiver ved Sørlandet Sykehus HF i Kristiansand, og er også tilknyttet Universitetet i Agder. 

Setter arbeidet i system

 – Oppfølgingen av gynkreft-pasientene har fra før ikke vært basert på individuell oppfølging ut fra sannsynlighet for tilbakefall og hva slags senplager den enkelte sliter med etter behandlingen. Det har vært en «One size fits all»-tilnærming, og det ser vi på hvordan vi kan endre gjennom LETSGO-studien, forteller Paulsen til HealthTalk. 

Sykepleierne ved de fem intervensjonssykehusene har flere oppgaver, men en ting de skal gjøre er å systematisk spørre alle gynkreft-pasientene om hvordan det står til med deres seksuelle helse etter behandling.

– Vi vet fra før at gynekologisk kreftbehandling kan føre til ganske store senskader knyttet til seksuell helse. Samtidig kjenner sykepleiere og annet helsepersonell til at pasienter ønsker mer informasjon om seksualitet etter behandling. Det viser tidligere forskning, men det har til nå ikke blitt satt i system, sier hun. 

 Verbal og non-verbal kommunikasjon

I den kvalitative studien har Paulsen og hennes medforfattere, Liv Fegran og Ingvild Vistad, intervjuet sykepleiere som systematisk har fulgt opp gynkreft-pasientene. Sykepleierne som er intervjuet er ansatt på intervensjonssykehusene, og er lønnet i små stillingsbrøker gjennom LETSGO-studien.

Paulsen trekker frem tre hovedfunn fra hennes del av LETSGO-studien.

– For det første sier sykepleierne at relasjonsbygging gjennom både verbal og non-verbal kommunikasjon er viktig. Kanskje spesielt den non-verbale, der sykepleierne sier at de ofte gjennom pasientens kroppsspråk får inntrykk av om pasienten ønsker å drøfte seksualitet i stor, liten eller ingen grad. Seksualitet kan for mange være et tabu tema, men er det er noe sykepleierne er gode på rent generelt, så er det å drøfte ting som er tabu. Og den kunnskapen kan de overføre også i kommunikasjonen om seksualitet, sier Paulsen. 

Det andre funnet omtaler forskeren som «Øvelse gjør mester». 

– Sykepleierne jeg intervjuet hadde fått møte de samme pasientene fire ganger i løpet av ett år. Seksualitet skulle tematiseres i tre av disse. De fikk i forkant noe opplæring og undervisning om hva seksualitet er, hvordan snakke om seksualitet og hvordan behandlingen kunne påvirke seksualiteten til kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft gjennom e-læring og kursing. 

Paulsen påpeker at opplæringen ikke var veldig omfattende. 

– Sykepleierne opplevde likevel at rammene i LETSGO var nok til at de kunne ta opp seksuell helse med pasientene på en god måte. Det vil si at de hadde nok tid og at de fikk ha konsultasjoner med dem alene – og at når de bare fikk trent seg ble de bedre og bedre på det. De sykepleierne som ble intervjuet hadde fulgt opp til sammen over 200 pasienter da de ble intervjuet.

 Mer bevisste på holdninger

Det siste viktigste som studien viste, var at sykepleierne ble mer bevisst på egne og andres holdninger gjennom samtale med pasientene.

– De normative holdningen viste for eksempel at sykepleierne ble positivt overrasket og glade når godt voksne damer som ikke var gift uttrykte at de hadde et godt seksualliv. Samtidig synes de det var trist når unge pasienter med partner, kanskje damer i 40-årene, hadde lagt seksualiteten på hylla. Det at seksualiteten hører til de yngre og de i parforhold, og ikke hos eldre uten partner, ligger tydeligvis dypt i oss rent holdningsmessig. 

– Hvorfor mener du denne studien er viktig?

– Det er tidligere forsket masse på sykepleiere og annet helsepersonell som ikke har fått opplæring på dette feltet, men i denne settingen er det satt i system. Tidligere forskning viser at pasientene ønsker denne informasjonen. Det vi trenger er pragmatiske løsninger som man faktisk kan bruke til å tillære seg kunnskap på.

– Hva er ditt videre håp for denne fremgangsmåten?

– Denne studien er gjort innen gynekologisk kreft, men jeg tenker at det må settes i system at alle kreftpasienter bør få mulighet til å drøfte seksualitet etter behandling. Gjerne med en sykepleier, avslutter Paulsen.

Sykehusene som deltok i studien:

Kontrollsykehus

· Oslo Universitetssykehus

· Sykehuset i Østfold, Kalnes

· St. Olavs Hospital

· Nordlandssykehuset, Bodø

· SSHF Arendal

· Gjøvik Sykehus

· Lillehammer Sykehus

Intervensjonssykehus

· Stavanger Universitetssykehus

· Akershus Universitetssykehus

· Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø

· Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

· SSHF Kristiansand