Ultimovacs tester ut prostakreftvaksine utviklet på ny kreftvaksineplattform

- TENDU er en klinisk studie som tester ut en kreftvaksine spesielt laget med tanke på prostatakreftbehandling. Studien er på menn med tilbakefall etter kirurgisk fjerning av prostatakjertelen, og har som mål å finne riktig dose av vaksinen, måle immunresponser og registrere eventuelle bivirkninger. Det sier Jens Bjørheim som er medisinsk direktør i Ultimovacs til HealthTalk.

Vaksinen er utviklet på vaksineplattformen TET (Tetanus-Epitope Targeting) som Ultimovacs har store forventninger til.

En klasse legemidler som for tiden brukes som immunterapi mot kreft, er sjekkpunkthemmere, som tar av bremsene på T-celler som har blitt "utmattet" og ikke er i stand til å angripe svulster. Disse legemidlene har hatt suksess i behandlingen av flere krefttyper. Jens Bjørheim og hans kolleger har satt seg fore å prøve å forbedre ytelsen til disse legemidlene ved kombinere dem med kreftvaksine i håp om at den kan bidra til å stimulere immunsystemet til å drepe kreftceller.

- Vi tror at vaksinen i TENDU-studien sammen med annen immunterapi har potensial til å dekke et betydelig medisinsk behov ved å redusere tilbakefall av prostatakreft. Men så langt er det ingen immunterapi som har markedsføringstillatelse for behandling av prostatakreft. Det pågår imidlertid en rekke lovende kliniske studier og vi har tro på det om ikke altfor lenge vil det komme en godkjenning, sier Bjørheim.

Kan lage flere kreftvaksinekandidater

Samtidig som Ultimovacs gjennomfører et ambisiøst klinisk program med kreftvaksinen UV1, utvikler selskapet også en vaksineleveringsplattform basert på innovativ patentert teknologi som har potensial til å generere flere kreftvaksinekandidater. Vaksinen i TENDU-studien er den første kreftvaksinen som er laget med denne teknologien.

I likhet med UV1-vaksinen er vaksinekandidatene som utvikles med denne teknologien ment å styrke og øke T-cellenes respons mot kreften. Men det unike med plattformteknologien er at man kan bytte ut det aktive virkestoffet - peptidene - som forteller hvilken krefttype T-cellene skal angripe slik at de kan målrettes mot antigener som er spesifikke for en type kreft eller som er felles for mange svulsttyper. - Vi kan for eksempel vaksinere med generelle peptider som er relevante for flere kreftindikasjoner, men også mer tumorspesifikke antigener som vi gjør med vaksinen i TENDU-studien, sier Bjørheim.

Flere attraktive vaksinekandidater under vurdering

Dette gir Ultimovacs mulighet til å designe vaksinekandidater som kan målrettes mot forskjellige kreftformer i forskjellige stadier.

Med en plattformteknologi trenger ikke alle komponentene byttes ut ved design av en ny vaksine og man kan se fordeler ved å kjenne til teknologiens virkemåte og dens generelle sikkerhetsprofil som vil være den samme mellom ulike vaksinekandidater.

Vi kjenner denne plattformtilnærmingen fra COVID-19-vaksinene til Pfizer og Moderna. Deres RNA-baserte vaksineplattform har gjort det mulig å lage en mRNA-basert vaksinekandidat mot SARS-CoV-2, som forårsaker COVID-19, på rekordtid. Og vaksineplattformene gjør det mulig med relativt få endringer i produksjonslinjen å skifte ut antigenet i en vaksine slik at den kan beskytte mot et annet eller mutert virus.

- TENDU-studien er først og fremst viktig for oss fordi den gir oss innledende data på den nye TET-plattformen. Det er ikke tatt noen endelig avgjørelse på om det faktisk skal utvikles en prostatakreftvaksine eller ikke, ettersom det kan være flere attraktive vaksinekandidater å velge mellom, understreker Bjørheim.

Fire pågående fase 2-studier

Kreftvaksinen UV1 testes i skrivende stund i fire randomiserte fase 2-studier på fire kreftformer - føflekkreft, mesoteliom, eggstokkreft samt hode- og halskreft - med til sammen over 500 pasienter. Selskapets strategi er å kombinere UV1 med immunsjekkpunkthemmere som er standardbehandlingen innen de aktuelle diagnosene. I en av fase 2-studiene får pasientene også PARP-hemmeren Lynparza (olaparib).

Også vaksiner som blir utviklet på den nye plattformen planlegges å gis sammen med annen immunterapi som sjekkpunkthemmere, men først må den komme gjennom fase 1-studien som nå er i gang på Oslo Universitetssykehus under ledelse av overlege Wolfgang Lilleby. Studien har som mål å finne riktig dose av vaksinen i TENDU-studien og registrere eventuelle bivirkninger.

Derfor gis immunterapi sammen med kreftvaksinen

Slik forklarer Ultimovacs sin medisinske direktør rasjonalet for å gi en kreftvaksine sammen med immunterapi:

- Immunterapi gjør svulsten mer tilgjengelig for immunforsvaret slik at de eksisterende T-cellene kan gå til angrep på svulsten. Hos en del pasienter er det ikke mange nok eller gode nok T-celler til å drepe kreften fullstendig og holde den i sjakk over tid.

Kreftvaksinen UV1 aktiverer immunsystemets T-celler til å gjenkjenne og sette i gang en immunrespons mot kreftceller som uttrykker telomerase. Telomerase finnes i om lag 85-90% av all kreft, sier han.

Nå tester altså Ultimovacs ut sin vaksineplattform i fase 1-studien TENDU. Vaksinen som brukes i denne studien inneholder prostatakreft-spesifikke antigener. Ved å kombinere kreftantigener og vaksineadjuvansen i det samme molekylet, kan denne plattformen generere vaksinekandidater med en gunstig sikkerhets- og administrasjonsprofil, og gir en mulighet til å behandle pasienter på et tidlig stadium av sykdommen.

- Etter fjerning av prostatakjertel vil opp til 30% få tilbakefall av sykdommen. Standard behandling etter tilbakefall er stråleterapi i kombinasjon med hormonbehandling. I studien vil pasientene motta vaksine før standard stråle- og hormonbehandling starter, forteller Bjørheim.

Den første pasientgruppen som får 40 μg vaksine ble behandlet tidligere i år, og ifølge en uavhengig ekspertgruppe er dosen vurdert som trygg.

- Vi holder nå på å teste ut dosen på 400 μg. Pasientene vil bli fulgt i 6 måneder etter den siste dosen av vaksinen for å vurdere immunologiske responser som aktivering av T-celler og antitumoraktivitet. Siden vi ikke gir vaksinen sammen med annen immunterapi forventer vi ikke å oppnå tilsvarende behandlingseffekt som vi har oppnådd i fase 1-studier der vi har kombinert med immunsjekkpunkthemmer, forteller Jens Bjørheim.

Får en stivkrampesprøyte

Pasientene som inkluderes i studien vil få en oppfriskningsvaksine (Boostrix Polio) der en av komponentene er vaksine mot stivkrampe (tetanus). Vaksinen i TENDU-studien og eventuelt andre legemidler som utvikles med TET-teknologien er nemlig avhengig av at det finnes antistoffer i blodet mot stivkrampe (tetanus) for at den skal aktivere immunsystemet.

Vaksinen i TENDU-studien settes som en injeksjon i huden (subkutant) i nedre del av magen. En behandling innebærer fire injeksjoner. TENDU-behandlingen utføres fire ganger med to ukers mellomrom i løpet av 42 dager. Uken etter at behandlingen er fullført, vil pasientene starte med stråleterapi og hormonbehandling som er standardbehandling.

Parallelt med TENDU-studien jobber vi med en preklinisk videreutvikling av plattformen når det gjelder design og produksjon av de endelige molekylene. Hvilken kreftdiagnose vi kommer til å fokusere på og med hvilke peptider har vi ennå ikke besluttet, sier Bjørheim.