Over halvparten vet ikke at de bør friske opp vaksiner i voksen alder

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet får barn tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio på 2. klassetrinn (ca. 7 år) og 10. klassetrinn (ca. 15 år). FHI anbefaler at alle voksne tar oppfriskningsdoser eller boosterdoser av vaksinen omtrent hvert tiende år. Anbefalingen gjelder for alle voksne, ikke bare de som har tenkt seg på utenlandsreise. Men dette har mange ikke fått med seg.

Norstat-undersøkelsen viser nemlig at 57 prosent av befolkningen ikke er kjent med behovet for åfriske opp vaksiner i voksen alder. Verst står det til blant mennene, der bare en av tre av de spurte er kjent med dette. Blant kvinnene er det et lite flertall som sier de vet om anbefalingen.

Undersøkelsen, som er gjort av Norstat på oppdrag fra Apotekforeningen, viser også at kunnskapen er lav i de eldre aldersgruppene. Bare 1/3 av de over 65 år kjenner til behovet for oppfriskingsdoser.

– Urovekkende

Ved å fylle på hvert tiende år sikrer man den enkeltes individuelle beskyttelse, samtidig som man opprettholder høy beskyttelse i befolkningen. Når de aller fleste i befolkningen er beskyttet mot en sykdom oppnår man såkalt flokkbeskyttelse, som igjen beskytter de som ikke er vaksinert. Ved lav vaksinasjonsdekning kan sykdommer vi har kontroll over i Norge i dag slik som polio og difteri komme tilbake skriver FHI i sine anbefalinger.

Lederen for Stortingets helse- og omsorgskomite, Tone Wilhelmsen Trøen (H), er overrasket over resultatene i undersøkelsen.

– Man skulle tro at koronapandemien har gjort oss mer oppmerksomme på betydningen vaksiner har for å beskytte oss mot alvorlig sykdom, også hvor viktig det er med oppfriskningsdoser. Derfor er det spesielt og urovekkende at over halvparten av befolkningen ikke er kjent med behovet for å friske opp vaksiner i voksen alder. Det viser at det er et informasjonsbehov der ute som ikke blir dekket godt nok, sier Tone Wilhelmsen Trøen.

– Det har lenge vært kjent at nordmenn i for liten grad frisker opp vaksiner som mister effekt med årene. At veldig mange av oss mangler virksomme vaksiner mot disse sykdommene kan utgjøre et alvorlig folkehelseproblem. Det gjør at infeksjonssykdommer kan blomstre opp, og flere sykdommer og infeksjoner som kunne vært forebygget med vaksinasjon må behandles med antibiotika. I tillegg er det selvsagt alvorlig for den enkelte om han blir smittet, påpeker fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Har vurdert vaksinasjonsprogram i mange år

Alle vaksinene - difteri, stivkrampe, kikhoste og polio - kan gis samlet i én sprøyte (kombinasjonsvaksine). Selve vaksinen koster ca. 300 kroner. I tillegg må man betale et gebyr for å få satt vaksinene. Prisen på gebyret varierer fra sted til sted.

I 2018 la FHI frem en rapport som anbefalte at det etableres et voksenvaksinasjonsprogram. Programmet skal sikre at flere tar oppfriskingsdose av vaksiner mot sykdommer som difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Allerede i 2015 varslet regjeringen Solberg at den ville utrede et voksenvaksinasjonsprogram.

I februar 2021 ba Stortinget regjeringen om å utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget om saken. Verken den forrige eller den sittende regjeringen har gitt noen tilbakemelding til Stortinget.

– For tiden er det forståelig nok akutte utfordringer som kommer foran etableringen av store, nasjonale programmer. Samtidig minner både pandemien og den voldsomme og tragiske flyktningstrømmen oss på at vaksiner er et veldig viktig virkemiddel i internasjonale krisesituasjoner, sier Andresen.

Mange foretrekker apotek

Norstat-undersøkelsen viser også at en overraskende stor andel av befolkningen ville foretrekke å få oppfriskingsdosene i apotek fremfor på legekontoret.

– Apotekene er en viktig del av vår helhetlige helsetjeneste og er samtidig også lett tilgjengelige for mange. I pandemien så vi hvilken kapasitet apotekene hadde til å bidra i vaksineringen. De kan være en viktig avlastning for en presset kommunehelsetjeneste, mener Tone Wilhelmsen Trøen.

Apotekene har satt både koronavaksiner og influensavaksiner på vegne av kommunene. I noen kommuner har kommunene overlatt vaksineringen til apotekene.

– Når nærmere en av fire sier at de foretrekker å få vaksinen på apotek, forteller det meg at mange anser apoteket som et enkelt og trygt sted å få vaksiner. Veldig mange har sett fordelen med den lave terskelen og gode tilgjengeligheten apotekene har. Gjennom erfaringene med koronavaksinering og influensavaksinering har vi fått bekreftet av kvaliteten på vaksinasjonstjenesten i apotek er svært god, mener Hanne Andresen.

Usikker på om du trenger oppfriskningsdose?

Dersom du er usikker på om du trenger oppfriskningsdose kan du logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no for å sjekke vaksinasjonsstatus for deg selv og egne barn under 16 år.

Informasjonen baserer seg på vaksinasjoner som helsestasjon, fastlege eller vaksinasjonssenter har registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Meldeplikten til SYSVAK inntraff først i 2011, og vaksiner som er gitt før det, er muligens ikke registrert i SYSVAK.