Legemidler og biotek
Nå skal norske pasienter få prøve banebrytende kreftbehandling utviklet av norske forskere
Etter år med med laboratorieforskning kom gjennombruddet for professor og forsker Johanna Olweus og hennes forskerteam. Nå skal leger på Radiumhospitalet starte en pasientstudie med den eksperimentelle celleterapien som effektivt angriper et spesifikt mål inne i kreftcellene til pasienter med akutt lymfatisk leukemi (ALL).
Sammen med et team bestående av både norske og internasjonale forskere har Johanna Olweus så langt testet kreftmedisinen på mus med gode resultater.
Forskningsgjennombruddet ble publisert i et av verdens mest prestisjetunge tidsskrifter, Nature Biotechnology i desember i fjor. Nå er celleterapien moden for fase 1-utprøving på norske ALL-pasienter. Hvis behandlingen fungerer like godt på pasienter som den har gjort på mus, vil den kunne redde mange liv.
– Vi testet metoden i mus og så at behandlingen kunne gjøre mus med leukemi helt friske, sier Olweus.
Tett samarbeid med klinikere
Hvert år får 60 barn og unge under 45 år akutt lymfatisk leukemi. De fleste kureres med cellegift eller stamcellebehandling, men noen alvorlige tilfeller kan ikke kureres, og Olweus og hennes team skal nå teste ut den norskutviklede celleterapien på 10–15 pasienter som har fått tilbakefall etter standardbehandlingen eller med den formen for CAR-T celleterapi som i dag tilbys pasientgruppen. Det er overlege Jochen Büchner ved Barne- og ungdomsklinikken på Rikshospitalet som er ansvarlig for studien på barna. Ingrid Abrahamsen, som er overlege på blodsykdommer, vil lede studien med de voksne pasientene.
- Vi er veldig heldige som har klinikere som både har erfaring med CAR-T behandling og som i tillegg har stor kompetanse på immunologi og grunnforskning. Her på Oslo universitetssykehus er det et tett og godt samarbeid mellom forskere og klinikere og det er en helt nødvendig forutsetning om vi skal klare å bringe ny medisin frem til pasientene, sier Olweus.
Finansiering på plass
Men forskning og utprøvende behandling koster store summer. Nå er pengene på plass etter et godt samarbeid mellom Kreftforeningen, FrP og forskermiljøene.
Takket være innspill fra Kreftforeningen fikk Fremskrittspartiet gjennomslag i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett for at det ble bevilget 100 millioner kroner til fem kliniske studier. Den lovende celleterapien til Johanna Olweus fikk 20 av disse millionene. Kreftforeningen er med i spleiselaget som sørger for at pasienter fra hele landet skal få banebrytende, livreddende behandling ved det flunkende nye nasjonale Senter for Avansert Celleterapi (ACT) ved Radiumhospitalet.
Denne uken var Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug og generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross på Radiumhospitalet for å bli oppdatert på utviklingen av arbeidet med den nye celleterapien.
- Disse midlene er helt avgjørende for at forskningsresultatene skal komme pasientene til gode, sier Olweus.
Tror studien vil redde liv
- Frp sitt mål er at Norge skal bli verdensledende innen kreftbehandling, og at alle med kreft skal få tilgang til de beste behandlingene som er tilgjengelig. Da må vi satse mer på forskning i Norge og godkjenne flere medisiner og behandlinger til blant andre kreftpasienter. De ekstra midlene til utprøvende behandlinger i år vil både kunne hjelpe kreftpasienter nå og bidra til at teknologien kan utvikles, sier Sylvi Listhaug.
- Behandlingsstudien er bare starten på en storsatsing på celleterapi i Norge. Kreftforeningen og de andre giverne har ambisjoner om at ACT-senteret skal vokse kraftig, sier Ingrid Stenstadvold Ross,
– Vi jobber hardt for at de sykeste kreftpasientene skal få tilgang på ny, lovende behandling, og vi har forskere i verdensklasse på dette fagfeltet. Da må vi sørge for at de har utstyr, personell og midler til å ta behandlingene fra laboratoriet til pasientene. Dette er neste generasjons presisjonsmedisin som er en engangsbehandling og jeg tror at denne studien alene kommer til å redde liv, sier Stenstadvold Ross.
Gir immuncellene nye egenskaper med genteknologi
– Celleterapi er et av de største gjennombruddene i moderne kreftforskning, ja i hele vitenskapens historie. Nå får norske forskere muligheten til å være i fronten av utviklingen internasjonalt. Dette setter oss på kartet internasjonalt, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Behandlingen som nå skal testes ut på ALL-pasienter går ut på å genmodifisere pasientenes immunceller og gi dem nye «øyne» å se med.
Behandlingen som ligger i skjæringspunktet mellom immunterapi og genterapi heter kimerisk antigen reseptor T-celleterapi. Forkortet CAR-T. Behandlingen, innebærer å omprogrammere pasientens eget immunsystem for å angripe kreften deres.
Først høstes immunceller fra pasientens blod. Disse cellene blir deretter genetisk endret i et laboratorium med nye proteiner som gjør at immuncellene gjenkjenner kreften. Deretter gis disse forsterkede T-cellene tilbake til pasienten i stort antall og finner og ødelegger kreften. De modifisert cellene forblir i kroppen og blir til “levende” legemidler.
Lager egne celleterapier
– Vi høster et antall av pasientens immunceller fra kroppen og setter inn gener i dem som gir dem nye egenskaper. Dette skjer i denne maskinen som vi nylig har kjøpt inn for bevilgningene fra Stortinget og Kreftforeningen. Hele prosessen tar om lag 2 uker. Når de genetisk endrede immuncellene settes tilbake i pasientens blodstrøm er de i stand til å finne og drepe kreftceller de før gikk forbi, sier Olweus.
– Med denne maskinen kan vi utvikle egne celleterapier, ikke bare kjøpe dem fra internasjonale, kommersielle leverandører. Dermed blir livreddende behandlinger raskere og billigere tilgjengelige for norske pasienter.
Dagens CAR-T teknologi har revolusjonert behandling av en del former for lymfekreft og leukemi. Men teknologien klarer bare å få de genetisk endrede immuncellene til å gjenkjenne mål - proteiner - på kreftcellenes utside og dette har redusert nytten av behandlingen. De aller fleste målproteinene befinner seg nemlig inne i kreftcellene. Med den nye teknologien som er utviklet av Olweus og hennes forskerteam oppdager de omprogrammerte immuncellene også målmolekyler som er på innsiden av kreftcellene. Håpet er at celleterapien skal kunne benyttes på andre kreftformer enn ALL - inkludert solide tumorer som lungekreft.
- For flertallet av pasienter som har kreft med spredning finnes det i dag ingen kurativ behandling. Dagens CAR-T behandling har kurativ effekt på en stor gruppe pasienter, men da innen noen blodkreftsykdommer. Den mest kjente pasienten er amerikanske Emily Whitehead. Da hun var seks år ble hun diagnostisert med akutt lymfatisk leukemi og hadde kort tid igjen å leve. Nå 10 år etter er hun fremdeles kreftfri etter å ha blitt behandlet kun én gang med CAR-T, forteller Olweus. I Norge tilbys foreløpig kun barn og unge med akutt lymfatisk leukemi - kreftsykdommen som Emily Whitehead hadde - CAR-T i den ordinære pasientbehandlingen. I de fleste land i Europa er den også godkjent for behandling av Lymfom, men ikke i Norge.
- I vår studie skal vi undersøke effekten av behandlingen på barn og unge med ALL av T-celle type og de som har fått tilbakefall etter behandling med dagens CAR-T behandling, sier Olweus.
