Immunterapi i kombinasjon med kjemoterapi nærmer seg godkjenning som førstelinjebehandling av avansert spiserørskreft

Det europeiske legemiddelbyrået EMA sin vitenskapelige komite - CHMP - anbefaler at Opdivo i kombinasjon med kjemoterapi blir godkjent som behandling av nydiagnostiserte pasienter med avansert plateepitelkreft i spiserøret som har PD-L1-uttrykk på over en prosent.

EU-kommisjonen skal formelt avgjøre om et legemiddel skal få markedsføringstillatelse, men det følger normalt CHMPs anbefalinger. Det er ventet at den fatter den endelige beslutningen i løpet av et par måneder. Når det er gjort vil også metoden få markedsføringstillatelse i Norge.

Beslutningsforum har siste ordet

Men før kombinasjonsbehandlingen kan tilbys norske pasienter, må Beslutningsforum gi legemidlet refusjon og det er på ingen måte gitt at det vil skje. Opdivo fikk nemlig i mai 2020 nei fra Beslutningsforum til behandling av voksne pasienter med inoperabelt avansert, tilbakevendt eller metastatisk spiserørskreft etter tidligere behandling med kjemoterapi. Begrunnelse var at “Prisen er for høy i forhold til dokumentert klinisk nytte av behandlingen”.

Avansert plateepitelkreft i spiserøret vokser ofte raskt og er krevende å behandle.

Pasienter med avansert plateepitelkreft i spiserøret har en median overlevelse på rundt 10 måneder når de behandles kun med kjemoterapi også kalt cellegift alene, og det er et stort behov for behandlingsalternativer utover denne standardbehandlingen.

- Den positive uttalelsen fra CHMP betyr en skritt i riktig retning og gir et nytt behandlingsalternativ for disse pasientene som har en kreftform som er vanskelig å behandle, sier Ali Areffard som er medisinsk fagsjef i onkologi i Bristol Myers Squibb Norge.

Lav femårsoverlevelse

CHMP-anbefalingen baserer seg på resultatene fra fase 3-studien CHECKMATE-648 som ble presentert på ASCO i fjor. Du kan lese vårt intervju med overlege og onkolog Geir Olav Hjortland her.

I følge Kreftregisteret fikk 486 pasienter diagnosen spiserørskreft i 2020, dette inkluderer også kreft i overgangen mellom spiserør og magesekk. Sykdommen er vanligere hos menn enn hos kvinner og forekomsten øker for menn, men er stabil for kvinner. Spiserørskreft er en alvorlig kreftform og bare om lag en fjerdedel av pasientene lever etter 5 år. Sykdommen er den 6. hyppigste årsak til dødsfall på grunn av kreft på verdensbasis og forekomsten er økende både i Norge og internasjonalt.

Betydelig overlevelsesgevinst målt mot dagens standardbehandling

CHECKMATE-648 inkluderte 970 voksne med avansert plateepitelkreft i spiserøret som ikke kunne behandles med kirurgi. Metastatisk spiserørskreft er ikke mulig å kurere og all behandling er palliativ med mål om å forlenge levetid og øke livskvalitet.

Studien er for kort tid siden publisert i The New England Journal of Medicine.

Studien viser at kombinasjonsbehandlingen ga en signifikant bedre totaloverlevelse sammenlignet med kjemoterapi som altså er standard førstelinjebehandlingen i Norge i dag.

Studiens primære endemål var totaloverlevelse (OS) og progresjonsfri overlevelse (PFS), som er tiden det tar før kreften kommer tilbake.

Når forskerne undersøkte pasienter som hadde kreft med PD-L1-uttrykk på over en prosent, som utgjorde om lag halvparten av pasientene i studien, levde pasientene (OS) median 15,4 måneder når de fikk Opdivo pluss cellegift og 9,1 måneder når de fikk kjemoterapi. Pasientene som fikk Opdivo pluss cellegift hadde med andre ord en forbedring i median overlevelse på litt over 6 måneder.

Totaloverlevelsen var noe lavere, men også denne er statistisk signifikant, når man så på hele studiepopulasjonen som også inkluderte de uten PD-L1 uttrykk i tumoren:

• 13,2 måneder hos de som fikk Opdivo pluss cellegift
• 10,7 måneder hos de som fikk kjemoterapi

Studien analyserte også pasienter som ble behandlet både med Opdivo og CTLA4-hemmeren Yervoy (ipilimumab). Totaloverlevelsen for pasienter med PD-L1-uttrykk på over en prosent var da 13,7 måneder.

Men indikasjonen som CHMP har anbefalt gjelder altså kun for Opdivo pluss kjemoterapi for pasienter som har kreft med et PD-L1-uttrykk på over en prosent.

Symptomer på spiserørskreft

• Problemer med å svelge er ofte det første symptomet. Dette kan gradvis forverre seg. Maten setter seg fast i halsen og man kan gulpe opp ufordøyd mat. På grunn av dette endrer mange matvanene sine og tilpasser det de spiser etter hva de klarer å svelge. For noen kan dette føre til vekttap fordi ernæringen blir dårligere.
• Sure oppstøt kan være et symptom fordi mat og magesyre får problemer med å passere videre i mage/tarmsystemet.
• Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse er også vanlig ved kreft i spiserøret. Dette kommer av at svulsten vokser inn i eller trykker på omkringliggende vev.
• Vekttap kommer av at det blir problemer med inntak av føde.