Fire kreftbehandlinger blant de 10 mest solgte legemidlene

Totalt økte forbruket med 4,8 prosent, målt i antall døgndoser av reseptpliktige legemidler, viser tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk som inkluderer alt salg av legemidler i alle apotek i Norge. Alle innrapporterte omsetningstall gjelder reelle utsalgspriser i apotek (AUP), inklusive merverdiavgiften på salgstidspunktet.

– Det er uventet med en så stor økning i legemiddelbruken i fjor. Selv om vi har to spesielle år med pandemi bak oss, er det vanskelig å se én enkelt grunn til denne økningen. Fram til 2020 var det en jevn økning på litt over 2 prosent årlig, mens den var dobbelt så stor i fjor, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Staten betaler 80 prosent av utgiftene

Statistikken viser med all tydelighet at innovasjonen i utviklingen av legemidler flytter seg over fra behandling av kroniske sykdommer til behandlingen av avanserte og livstruende sykdommer. For første gang viser statistikken at helseforetakenes utgifter til legemidler har blitt større enn folketrygdens.

Staten betaler om lag 80 prosent av utgiftene til reseptpliktige legemidler. Dette fordeles mellom folketrygden og sykehusene med om lag en halvdel hver.

Helseforetakene betaler for legemidler som brukes på sykehus, og for legemidler skrevet på H-resept som pasienten selv henter på apoteket. Noe av utgiftene betales av pasienten selv, gjennom egenandel på blåreseptlegemidler og legemidler på hvit resept. Resten betales av andre helseinstitusjoner, primært kommunale.

Fire av de mest omsatte legemidlene i 2021 er kreftlegemidler

Fem av de ti legemidlene med høyest omsetning i 2021 finansieres av helseforetakene mens fire finansieres gjennom blåreseptordningen. Et av legemidlene - Paracet - er et reseptfritt legemiddel.

Det er Sykehusinnkjøp HF som gjennomfører anskaffelser av legemidler på vegne av alle helseforetak i Norge, mens blåreseptlegemidlene kjøpes inn av de tre apotekkjedenes grossister.

Fire av de mest omsatte legemidlene i 2021 er kreftlegemidler;

• De to immunterapiene Keytruda og Opdivo, og
• De to blodkreftlegemidlene Revlimid og Darzalex

Norges største legemiddel målt i omsetning er blåreseptlegemidlet Eliquis.

Fire legemidler på 10 på topp-listen finansieres over blåreseptordningen. To brukes til behandling og forebygging av blodpropper (Eliquis og Xarelto). Victoza og Ozempic, som begge er nye på listen i 2021, benyttes til behandling av diabetes 2. De har hatt en voldsom salgsvekst i 2021 på hhv. 97 og 152 prosent.

Hjerte- og karlidelser

Når vi i stedet for omsetningstallene ser på bruken målt i døgndoser (DDD) er det mest brukte legemidlet kolesterolsenkeren Lipitor. Godt over 400.000 nordmenn bruker dette legemiddelet, og antall doser har økt med 10 prosent det siste året.

På plassen etter følger Albyl-E, som brukes forebyggende mot hjerte- og karlidelser. Det tredje mest brukte legemidlet er Acatand, som brukes mot høyt blodtrykk. Alle de tre mest brukte legemidlene i Norge er til behandling av hjerte- og karrelaterte lidelser.

Aldrende befolkning

I perioden fra 2010 til 2021 har forbruket av reseptpliktige legemidler økt med 27 prosent per innbygger. Den viktigste forklaringen på denne økingen er i følge Apotekforeningen endret alderssammensetning i befolkningen. Eldre mennesker bruker vesentlig mer legemidler enn yngre. Fra 2010 til 2021 har folketallet i Norge økt med 11 prosent, mens befolkningen over 70 år har økt med 34 prosent.

– Sannsynligvis begynner vi å se effekten av en aldrende befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye reseptlegemidler som personer under 70, sier Andresen.

Fra 2010 til 2021 har folketallet i Norge økt med 11 prosent, mens befolkningen over 70 år har økt med 34 prosent.

Høyere legemiddelutgifter

Utgiftene til reseptlegemidler økte med omtrent 2,5 milliarder kroner til i overkant av 30 milliarder kroner i 2021. Det tilsvarer 5.565 kroner per innbygger, noe som er en økning på nesten 9 prosent fra året før. I gjennomsnitt betalte vi om lag 900 kroner av utgiftene til reseptlegemidlene selv, mens det offentlige betalte resten.

– En stor del av økningen kan forklares med at det ble brukt nesten 5 prosent flere legemiddeldoser. I tillegg har en svak krone ført til at Norge importerer dyrere legemidler. De fleste legemidlene i Norge er importert fra euroland. Med en svekket krone mot euro må vi betale mer i kroner for legemidlene vi importerer, sier direktør for næringspolitikk Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Svak krone gir økte legemiddelpriser

Figuren nedenfor viser omsetning per innbygger i perioden 2010 til 2021. I perioden økte samlet omsetning for reseptpliktige og reseptfrie legemidler fra 3671 kroner til 6172 kroner. Dette gir en gjennomsnittlig årlig økning på 4,8 prosent. Økningen var særlig stor fra 2013 til 2017, og fra 2019 til 2021.

Dette henger sammen med svekkelsen av den norske kronen. Norske maksimalpriser blir som hovedregel fastsatt lik gjennomsnittet av de tre laveste prisene legemiddelet selges for i et utvalg av europeiske land, justert for den gjennomsnittlige valutakursen fra de seks foregående månedene.

Fra 2012 til 2020 svekket den norske kronen seg med over 30 prosent sammenliknet med euro. Dette har ført til høyere legemiddelpriser i Norge. I 2021 styrket den norske kronen seg noe mot euroen. Dette vil kunne innebære at valutakursen ikke vil være driver for ytterligere økte legemiddelpriser.

Apotekene økte omsetningen

I 2021 hadde apotekene en omsetning på 43,5 mrd. kroner. Legemidler står for litt over ¾ av omsetningen i apotek, dvs. 33,3 mrd. kroner. Av dette utgjorde reseptfrie legemidler 3,3 mrd. kroner. Til sammen økte apotekenes omsetning i fjor med 8 prosent fra året før. Omsetningen pr apotek økte med litt over 4 prosent. Det etableres nye apotek omtrent i takt med økningen i legemiddelbruken. Dette er årsaken til at økningen i omsetning pr apotek er vesentlig lavere enn den samlede omsetningsøkningen.