Legemidler og biotek
Demens: Dobbelt så mange rammes om 20 år
- Økningen i antall personer med demens fordobles om bare 20 år. Dette blir trolig den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten vil stå overfor - trolig større enn korona og kreft.
Det forteller Geir Selbæk, professor i geriatri og og hovedforfatter bak rapporten ”Forekomst av demens i Norge”.
Demens er en paraplybetegnelse for en unaturlig rask reduksjon av kognitive funksjoner. Betegnelsene Alzheimers sykdom og demens brukes ofte om hverandre, men de er ikke det samme.
Ofte deler man demens inn i fire hovedgrupper: Alzheimers sykdom, vaskulær demens, frontotemporal demens og demens med Lewy-legemer.
Aldri før har forskningsinnsatsen vært større for å få frem legemidler. Først ut er Biogen som fikk godkjent legemidlet Aduhelm (aducanumab) av FDA i juni i år. Legemidlet er til vurdering i det europeiske legemiddelverket (EMA) .Det er ikke ventet at EMA vil fatte sitt vedtak om markedsføringstillatelse før i første eller andre kvartal 2022.
Bremser sykdommen
Beslutningen gir håp til millioner av demenspasienter og deres familier, men har også blitt kraftig kritisert av amerikanske forskere, politikere og forsikringsselskaper, som sier at medisinen ikke har vist seg å være effektiv og er for dyr.
Aduhelm er et humant monoklonalt antistoff som binder aggregerte former av beta-amyloid, et protein som danner amyloid plakk i hjernen hos pasienter med Alzheimer, og som dermed er rettet mot den underliggende sykdommen istedenfor symptomer. De patologiske endringene i hjernen begynner sannsynligvis 10–20 år før symptomdebut.
Aduhelm er ikke en kur mot Alzheimers sykdom, og det reverserer ikke sykdommens progresjon og kan dermed heller ikke kurere Alzheimer, men Biogen sier at det bremser hastigheten som sykdommen utvikler seg i. For den som har fått Alzheimers sykdom betyr dette flere gode år før sykdommen fører til alvorlig svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse og språk.
Dagens tilbud til norske alzheimerspasienter
Godkjenningen av Aduhelm er den første godkjenningen av en Alzheimer-behandling fra FDA siden 2003. De tidligere medisinene er de eneste som i dag kan tilbys norske pasienter reduserer symptomene, men reduserer ikke sykdommens progresjon.
Legemiddelbehandlingen som i dag kan tilbys norske pasienter kan bedre noen av symptomene ved Alzheimer, men de har begrenset effekt på kognitiv funksjon, oppmerksomhet, initiativ og hukommelse hos noen av pasientene. De har ingen dokumentert effekt på mild kognitiv svikt og forsinker heller ikke utviklingen av demens.
De mest brukte er kolinesterasehemmerne Aricept (donepezil), Exelon (rivastigmin) og Reminyl (galantamin). De tre legemidlene anses å ha en lik klinisk effekt, men noe ulik bivirkningsprofil.
I følge reseptregisteret bruker om lag 12 500 pasienter disse tre legemidlene. Samtlige har gått av patent og dette gir en lav pris. Det mest brukte legemidlet - donepezil - koster om lag 2 900 kroner per pasient per år. De samlede offentlige kostnadene for legemiddelbehandling av Alzheimers sykdom var i 2020 om lag 37 millioner kroner.
Reseptregisteret inkluderer ikke de som bor på sykehjem. Om lag 40 000 personer bor på sykehjem og trolig bruker 20-30 prosent av sykehjemspasientene kolinesterasehemmere.
| Legemiddel | Antall brukere | Omsetning i Kr. | Omsetning i doser (DDD) | Kostnad per pasient |
|---|---|---|---|---|
| Aricept (donepezil) | 7269 | 19 604 816 | 2 243 097 | 2 697 |
| Exelon (rivastigmine) | 5256 | 16 116 742 | 1 045 152 | 3 066 |
| Reminyl (galantamin) | 152 | 1 143 189 | 39731 | 7521 |
| Sum | 12677 | 36 864 747 | 3 327 980 | 2 908 |
Flere legmiddelselskaper kaster seg på
Forskere har lenge ment at å redusere det amloyide proteinet som bygger seg opp i hjernen til Alzheimerpasienter er nøkkelen til å behandle kognitiv tilbakegang fra sykdommen, men teorien er uprøvd.
Like fullt har legemiddelselskaper brukt milliarder av dollar på å utvikle legemidler som angriper disse amyloide avsetningene.
Konkurrenten Eli Lilly & Co. har også utviklet et anti-amyloidforbindelse. Denne heter donanemab som har fått en såkalt breakthrough therapy designation av FDA. Selskapet sier de tar sikte på å søke om en akselerert godkjenning senere i år. Donanemab er i likhet ned Aduhelm et monoklonalt antistoff som angriper et protein kalt beta-amyloid som danner unormale plakkavsetninger i hjernen til mennesker med Alzheimers sykdom. Eli Lilly sier at studien dokumenterer at donanemab bidrar til å fjerne eller redusere disse amyloid-avsetningene.
Japanske Eisai Co., sier de går videre med å utvikle sitt andre Alzheimerslegemiddel - lecanemab - som har vist færre bivirkninger og kan være aktuell for å bli brukt som hjemmebehandling. Aduhelm må gis intravenøst på sykehus.
Eisai inngikk et partnerskap med Biogen i 2014 for å utvikle flere Alzheimerlegemidler. I 2017 benyttet Eisai en opsjon på å utvide avtalen til å omfatte Aduhelm. Også lecanemab vil utvikles og selges i partnerskap med Biogen.
Også lecanemab har fått “breakthrough designation” basert på lovende resultater fra en fase 2-studie som inkluderte pasienter med mild kognitiv svikt eller mild Alzheimer.
