Blåreseptanbud kan spare 600 millioner årlig: Legemiddeltopp ber helseministeren bruke pengene til å gi flere pasienter behandling med innovative legemidler

Dersom piloten blir vellykket, kommer en rekke andre patenterte legemidler til å bli inkludert i anbudsordningen. Dette er blant annet:

• Blodfortynnende legemidler - såkalte DOAKer
• Moderne migrenelegemidler i klassen CGRP-hemmere og;
• SGLT2-hemmere til behandling av diabetes type 2 og hjertesvikt

Kan gi prisreduksjoner på 40 prosent

Terapeutisk anbudskonkurranse kan gi prisreduksjoner på 40 prosent, som i sin tur vil bety opp til 600 millioner kroner i årlige besparelser for blåreseptordningen. Det fremgår av regjeringsrapporten “Riktige legemidler til rett pris” som tar til orde for terapeutisk anbud. Nå tar altså helseministeren grep og følger opp rapportens anbefaling.

Terapeutisk anbud innebærer at patenterte legemidler med ulike virkestoff og virkningsmekanismer, men som er vurdert av Legemiddelverket som likeverdige med hensyn til effekt og sikkerhet utsettes for konkurranse. Utfallet av en anbudskonkurranse kan for eksempel resultere i en rangering av terapeutisk likeverdige alternativer basert på legemidlets årskostnad, og der legen først skal forskrive det rimeligste alternativet ved behandlingsstart.

Tverrpolitisk støtte

Helseministeren har sendtforslaget ut på høring med høringsfrist 15. februar. Til tross for sterk motstand fra Legemiddelindustrien tyder alt på at prøveprosjektet starter. Saken har vært forberedt av Kjerkols forgjenger Bent Høie i over ett år og helseministeren har dermed tverrpolitisk støtte i Stortinget. Helseministeren har bedt Stortinget om 11 millioner kroner til gjennomføring av anbudspiloten. Og når Stortinget den 16. desember etter all sannsynlighet vedtar bevilgningen, vil jobben starte i Legemiddelverket som har ansvaret for prøveprosjektet.

- Bruk innsparingen på pasientene!

Legemidlene som omfattes av piloten er de to PCSK9-hemmere som er på markedet i dag; Praluent fra Sanofi og Repatha som er utviklet av Amgen. Pasientenes utgifter til disse to legemidlene dekkes i dag på individuell stønad for en begrenset pasientgruppe på rundt 1100 pasienter. Refusjonsutgiftene til folketrygden for de to PCSK9-hemmerne var om lag 92 millioner kroner før rabatt i 2020. PCSK9-hemmere representerer en ny type legemidler i behandlingen av pasienter med for høyt kolesterol, og der er faglig enighet om at langt flere pasienter med denne diagnosen bør få tilgang til behandlingen.

- I 2019 konkluderte Legemiddelverket med at Repatha var kostnadseffektiv til behandling også for en pasientgruppe som er 2-3 ganger større enn de som behandles i dag. Men Legemiddelverket har ikke kunnet innvilge refusjon for flere pasienter fordi budsjettkonsekvensen overstiger fullmaktsgrensen på 100 millioner kroner. For å overstige denne må Helse- og omsorgsdepartementet vurdere om legemidlet skal tilbys flere pasienter, og regjeringen må eventuelt legge saken frem for Stortinget. Men dette har det ikke vært politisk vilje til, sier Kristin Svanqvist. Hun har tidligere jobbet som enhetsleder for refusjon og metodevurdering i Legemiddelverket i 14 år og er nå ansatt i Amgen.

Nå oppfordrer hun helseministeren til å finne en løsning så denne pasientgruppen kan få tilgang til effektiv innovativ behandling.

Regjeringen bryter målet om å legge til rette for forskning og innovasjon

- Det er fire legemiddelpolitiske målsettinger som innebærer å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler; legemidler skal ha lavest mulig pris; det skal gis likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og det skal legges til rette for forskning og innovasjon. Ved å innføre terapeutisk anbud bryter regjeringen målet om å legge til rette for forskning og innovasjon. Det minste de kan gi i retur er å bruke pengene de sparer til å gi flere pasienter tilgang til kostnadseffektive legemidler som Repatha og kreftmedisiner. Resultatet kan dermed bli et samlet bedre behandlingstilbud, sier hun.

Et nytt legemiddel, Leqvio fra Novartis, er nå til metodevurdering hos Legemiddelverket og det vil i forbindelse med metodevurderingen tas stilling til om Praluent, Repatha og Leqvio er medisinsk likeverdige. I så fall vil også Leqvio bli omfattet av piloten.

Bryter med prinsippet om å belønne innovasjon

- En innføring av terapeutisk anbud sender ut svært uheldige signaler om hvordan Norge ser på innovasjon, sier seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustrien (LMI) til HealthTalk. Vi mener at terapeutisk anbud bryter med prinsippet om å belønne innovasjon og respektere patentbeskyttelsen av legemidler, sier han.

Ulltveit forteller at det i forsøksprosjektet åpnes for at velregulerte pasienter tvinges til å bytte behandling. - Slike tvungne bytter vil få konsekvenser for pasientene, og burde derfor vært utredet.

Han mener det finnes alternativer til anbud på blåreseptlegemidler som vil ivareta både målene om likeverdig tilgang til legemidler og kostnadskontroll. - Det er å gjennomføre prisforhandlinger og refusjonskontrakter for flere kostnadseffektive legemidler. På den måten får vi flere legemidler i legenes verktøykasse og ikke bare anbudsvinneren, sier han.

I følge Legemiddelverket tas det sikte på at nødvendige forskriftsendringer kan tre i kraft i 2022 og at anbudet lyses ut i andre kvartal 2022. Planen er at kontraktsperioden begynner i starten av 2023. Legemiddelverket vil ha et overordnet ansvar for gjennomføring av piloten inkludert etablering og koordinering av spesialistgrupper. Noe av det første Legemiddelverket vil gjøre er å oppnevne en spesialist- og brukergruppe med bred sammensetning av kliniske eksperter, brukere og de berørte etatene. Spesialist- og brukergruppen skal være rådgivere i anbudsprosessen blant annet med hensyn til hvilke legemidler som skal omfattes, på hvilke vilkår konkurransen utlyses og hvordan resultatet av anbudskonkurransen skal implementeres.