Advarer mot et A-lag og et B-lag i helsevesenet: - Jeg blir så sint og fortvilet

- Jeg blir så sint og fortvilet. Nå har vi enda høyere fart på vei inn i et todelt helsevesen. Enhertu er anbefalt av norske brystkreftleger, som anser dokumentasjonen som god nok for pasientgruppa det gjelder. I tilfeller som dette anbefaler norske kreftleger bruk av Enhertu, sier Utne.

I går fortalte HealthTalk historien om Liv Ekeberg Moen (57) som fikk diagnosen HER2 positiv brystkreft i 2018.

Henvist av kreftlegen på Drammen sykehus

Hun startet opp med standardbehandlingen på Drammen sykehus. Etter å ha fått tilbakefall etter andrelinjebehandling med Kadcyla hadde ikke det offentlige helsevesenet noen mer effektiv behandling å tilby henne. Det skyldes at Beslutningsforum i november i fjor vedtok at offentlige sykehus ikke får tilby det nye målrettede legemidlet Enhertu til pasienter med uhelbredelig brystkreft.

Begrunnelsen var at legemidlet er for dyrt og at effekten er for dårlig dokumentert.

For Liv Ekeberg Moen gjensto da kun behandling med kjemoterapi i tredje linje, og det gir en svært dårlig prognose.

Men Moen sin kreftlege på Drammen sykehus henviste henne til den private Kreftklinikken på Nordstrand i Oslo hvor behandlingen med Enhertu i tredje linje startet i juli 2021. - Jeg diskuterte tidlig i behandlingsforløpet med min kreftlege på Drammen sykehus hvilke alternativer jeg hadde dersom jeg fikk tilbakefall etter behandling med Kadcyla. Siden det offentlige helsevesenet ikke har annen effektiv behandling å tilby var vi aldri i tvil om at det ville være riktig å prøve behandlingen med Enhertu på et privat sykehus finansiert av helseforsikringen jeg har gjennom jobben, sier hun.

Moen er i full jobb samtidig som hun behandles med Enhertu.

Totalt fem pasienter blir nå behandlet med Enhertu på Kreftklinikken. Tre av pasientene får dekket behandlingen gjennom helseforsikringen de har gjennom jobben, og to pasienter betaler for behandlingen selv. Alle pasientene er henvist til Kreftklinikken fra deres kreftleger i offentlige sykehus og alle har god respons på behandlingen som betyr at kreften har minsket i størrelse, sier kreftlege Marius Normann som er medisinsk ansvarlig og leder på Kreftklinikken.

Forskjellene og behandlingsmulighetene øker

Ellen Harris Utne er glad for at de fem pasientene nå får behandling med Enhertu, men påpeker at Legemiddelverket anslår at det hvert år er så mange som 50-60 kvinner med HER2-positiv brystkreft som er aktuelle for behandling med Enhertu i 3. behandlingslinje eller senere i Norge. Nå mener hun at brystkreftlegene på de offentlige sykehusene må informere pasientene om Enhertu - selv om om de ikke har helseforsikring eller har tilstrekkelige midler til å betale for behandlingen av egen lomme.

- Selv om Beslutningsforum har sagt nei, er den medisinske anbefalingen fortsatt Enhertu. Dette må brystkreftlegene informere om og samtidig formidle at denne mest virksomme behandlingen ikke kan tilbys pasienten i vårt offentlige helsevesen, men derimot må kjøpes på en privat klinikk, sier Ellen Harris Utne. Hun viser i den forbindelse til en artikkel i Tidsskriftet skrevet av Rådet for legeetikk der de drøfter prinsippet om likebehandling i en tid der både forskjellene og behandlingsmulighetene øker.

- Disse kvinnene - som er mødre, ektefeller, døtre eller tanter - har bare ett ønske, og det er å få leve så lenge som mulig sammen med sine kjære. Det å behandle en kvinne som har HER2 positiv brystkreft har konsekvenser ikke bare for pasienten, men også for nærmeste pårørende, barn og foreldre. Alvorlig sykdom som dette legger et stort press på de som er rundt, og det er noe som burde bli tatt hensyn til i det samfunnsøkonomiske regnestykket, sier Utne.

Nå håper Liv Ekeberg Moen at Enhertu skal gi henne noen flere år å leve. HealthTalk møter henne rett etter hun er ferdig med sin niende behandlingsrunde på Kreftklinikken. Kreftlegemidlet settes gjennom infusjon direkte i blodomløpet. Behandlingen tar 30 minutter og gis 1 gang hver 3.uke.

FDA har gitt Enhertu “priority review-status”

Enhertu fikk for to dager siden såkalt priority review-status av det amerikanske legemiddelverket FDA. Dette er et godkjenningsprogram som fremskynder den regulatoriske gjennomgangen av legemidler for alvorlige eller livstruende tilstander, der kliniske studier indikerer at legemidlet kan gi en betydelig forbedring i forhold til tilgjengelig behandling.

FDA-statusen baserer seg på fase 3-studien Destiny-Breast 03 som ble presentert på ESMO-kongressen i september. Du kan lese vår omtale av studien her.

I denne studien blir Enhertu sammenlignet direkte mot Kadcyla hos pasienter som tidligere hadde blitt behandlet med et HER2 rettet legemiddel - som for eksempel Herceptin. Kadcyla er i dag andrelinjebehandlingen i Norge. Studien viser at pasienter som fikk Enhertu har 72 prosent mindre risiko for at kreften utvikler seg enn de som fikk Kadcyla. Nesten alle pasientene som ble behandlet med Enhertu var i live etter ett år (94,1%) sammenlignet med 85,9% av pasientene som ble behandlet med Kadcyla.

Både Enhertu og Kadcyla er antistoff-legemiddelkonjugater (ADC) som leverer kjemoterapi direkte til svulster som uttrykker HER2-proteinet. Enhertu leverer imidlertid mer enn dobbelt så mye cellegiftmedisin per antistoff.

Et monoklonalt antistoff transporterer cellegiften til kreften

HER2 (Human Epidermal growth factor Receptor 2) er reseptorer som uttrykkes hos om lag 30 prosent av brystkreftpasientene og kan brukes som mål ved målrettet behandling. Og det er dette som både Kadcyla og Enhertu utnytter for å målrettet angripe kreften.

Slik virker Enhertu: Enhertu som har virkestoffnavnet trastuzumab deruxtecan - er et HER2-rettet antistoff-legemiddelkonjugat. På hvert antistoff (trastuzumab) finnes det i gjennomsnitt 8 cellegiftmolekyler (deruxtecan).

Trastuzumab (Herceptin) er et monoklonalt antistoff som målrettet transporterer cellegiften - deruxtekan - direkte til kreftcellenes HER2-reseptor. Ved frigjøring trenger deruxtecan gjennom cellmembranen og forårsaker DNA-skade og apoptotisk celledød, såkalt programmert celledød. Å målrette behandlingen mot HER2 har blitt en sentral strategi i bekjempelsen av brystkreft siden Herceptin (trastuzumab) først ble godkjent i USA i 1998.