Presisjonsmedisinen Enhertu med sterke resultater mot HER2-positiv lungekreft

- Enhertu er et nytt og spennende behandlingskonsept, som nylig fikk godkjenning i Europa for behandling av metastatisk HER2 positiv brystkreft, og nå viser en studie at det også har effekt på lungekreft. Det skyldes at det er en del lungekreftsvulster som også uttrykker HER2, sier overlege og professor Åslaug Helland til HealthTalk.

Et antistoff som leverer cellegift direkte til kreften

Hun forteller at Enhertu er et antistoff-legemiddel-konjugat, en klasse kreftmedisiner som kombinerer et målrettet monoklonalt antistoff som leverer en cytotoksisk cellegift som heter deruxtecan direkte til kreftcellene. Antistoffet er rettet mot og binder seg til et spesifikt antigen (biomarkør) som bare finnes på målcellene - HER2. - Når Enhertu binder seg til kreftcellen, utløser den antistoffet, sammen med kjemoterapien. Dette gir medisiner med en veldig høy spesifisitet på kreftcellene, sier hun.

- På World Conference on Lung Cancer ble DESTINY-Lung01 studien presentert der Enhertu ble gitt til pasienter som uttrykte høye verdier av HER2. Forskerne fant et objektiv responsrate på om lag 61 prosent og det er svært lovende resultater, sier Helland. Den progresjonsfrie overlevelsen var på 14 måneder.

Mellom 2% og 4% av pasientene med ikke-småcellet lungekreft har HER2-positiv kreft, mens hele ⅓ har kreft som uttrykker HER2. Så langt er ingen HER2-målrettede legemidler godkjent for behandling av ikke-småcellet lungekreft.

- Nå er Enhertu nylig godkjent i Europa for behandling av metastatisk HER2 positiv brystkreft. FDA har nylig godkjent legemidlet for HER2 positiv lokalavansert eller metastatisk magesekkreft, og nå viser studien som ble presentert på WCLC at det også har effekt på HER2-positiv ikke småcellet lungekreft. Hvordan det er mulig at et legemiddel kan ha effekt på så mange ulike diagnoser?

- Det skyldes at dette er en målrettet behandling - en presisjonsmedisin. Slik legemidler virker på grunnlag av en biomarkør - en mutasjon eller genfeil om du vil - som i dette tilfellet er HER2. Da bryr ikke medikamentet seg om i hvilket organ kreften befinner seg på, eller hvilke celler denne biomarkøren befinner på. I målrettet behandling gis medikamenter som er målrettet mot en genfeil. Pasienter uten denne genfeilen i kreftcellene vil ikke ha nytte av behandlingen, ifølge kreftlegen.

Starter stor studie med presisjonsmedisin

- Det er denne presisjonsteknologien Helland skal utnytte i den nasjonale studien IMPRESS Norway som gir nytt håp for pasienter med utbredt kreft som har fullført standard behandling. - Denne studien er åpen for alle norske kreftpasienter som har fått standard behandling. Det gjelder alle kreftdiagnoser, sier Åslaug Helland som leder IMPRESS -studien.

15 sykehus er med i studien som er den største kreftstudien vi har hatt i Norge og det forventes at om lag 250–500 pasienter i året vil kunne inkluderes i studien.

-I studien vil på grunnlag av en bred molekylær analyse av kreftcellene - såkalt NGS-testing - avdekke biomarkører som kan indikere at et målrettet legemiddel vil ha effekt. Vi skal prøve ut målrettede legemidler som allerede har markedsføringstillatelse, men de skal brukes utenfor indikasjonsområdet de er godkjent for - såkalt "off label", sier Helland.

Hun og teamet hennes jobber nå med å få 17 legemiddelselskaper til å gi gratis medisin til studien. - En nøkkelfaktor for at IMPRESS-Norway skal bli en vellykket presisjonsmedisin-studie er tilgang til mange forskjellige legemidler. Foreløpig har Roche Norge sagt ja til å bidra med åtte ulike medisiner og en diagnostisk gentest via selskapet Foundation Medicine som er en del av Roche-gruppen, men vi regner med å få flere med oss om ikke så lenge, sier Helland.