Legemidler og biotek
Ny podcast: Proteinet Galectin 1 kan være nøkkelen til å utvikle nye legemidler
Professor Peter Szodoray og forskerteamet han leder har avdekket sentrale mekanismer som styrer aktivering av kroppens immunceller. Forskerne ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo Universitetssykehus mener dette kan få stor betydning for utvikling av vaksiner og behandling av blodkreft.
Nøkkelen ligger i Galectin 1 - et lite protein med svært viktige oppgaver. Forskerteamet har vist at å fremme dannelsen av Galectin 1 kan bidra til å stimulere immunsystemet, og en hemming av proteinet kan bekjempe autoimmune sykdommer og leukemi.
Forklaringen på gåten om hva som styrer immunaktiveringen ligger i interaksjonen mellom T- og B cellene og hvordan disse cellene «snakker» sammen.
Men aller først må vi si noen ord om immunsystemet:
Immunsystemet har to armer - det medfødte og det adaptive. Cellene i det medfødte immunsystemet starter på nytt hver gang de møter inntrengerne. Det adaptive immunsystemet som består av T-cellene og B-lymfocytter gir forsterket immunsvar mot inntrengere de har møtt tidligere. De har en immunologisk hukommelse.
Dagens vaksiner er modellert ut i fra denne fremgangsmåten. En ufarlig versjon, eller en del av en inntrenger, introduseres i kroppen - slik at det adaptive immunsystemet kan lære og danne minne for å unngå alvorlig sykdom senere. Denne hukommelsen oppstår i samspillet mellom T-cellene og B-lymfocyttene. I denne prosessen utvikles B-celler til plasmaceller og hver plasmacelle vil da produsere store mengder av et antistoff som bekjemper inntrengere.
Interaksjon mellom T- og B cellene
-Det har lenge vært kjent at denne interaksjonen mellom T- og B-cellene og hvordan disse cellene «snakker» sammen er viktig for immunaktivering. Men vi har nå faktisk klart å vise at T-cellene hjelper B-cellene ved å starte produksjonen av et protein - Galectin-1 - som øker den interne signaleringen i B-cellene. Galectin-1 proteinet binder seg til en reseptor i B-cellene som heter CD45 og øker enzymaktiviteten til denne. Dette fører til et forhøyet signaleringsnivå i minnecellene. Forklart på en annen måte: Gassen er i bånn, men clutchen er inne. Ingenting skjer før minnecellene treffer inntrengeren på nytt. Da trekkes clutchen ut, og minnecellene vil veldig raskt omdanne seg til antistoffproduserende celler, slik at beskyttelsesveggen reetableres, sier Szodoray.
Vil utvikle målrettet terapi
B-cellene spiller en viktig i rolle utvikling av blant annet autoimmune sykdommer som psoriasis og revmatisme - og blod-, lymfe- og beinmargskreft består ofte av ondartede B-celler.
Slike kreftceller fortrenger friskt vev og ødelegger infeksjonsforsvaret. Dagens behandling har ofte god effekt, men mange pasienter opplever tilbakefall og flere av kreftformene ansees fortsatt å være uhelbredelige.
- Ved kronisk lymfatisk leukemi samarbeider T- og B-cellene slik at kreftcellene til slutt utkonkurrerer friske immunceller. Vi har funnet svært lignende aktiveringsmekanismer i disse sykdommene som ved friske minneceller: Galectin-1 dannes i B-cellene og signaleringsnivået forhøyes. Når vi avdekker mekanismene som styrer aktivering av immunceller, kan disse også utnyttes til å dempe slik aktivering. Vi ser for oss at målrettet terapi mot slike mekanismer kan utnyttes til terapeutiske formål i fremtiden, forteller Peter Szodoray.
Forskerne har bak seg studier i laboratoriet og på musemodeller. Selv om det er lang vei frem til et godkjent legemiddel - tror han at det er mulig å utvikle monoklonale antistoffer som kan behandle kronisk lymfatisk leukemi.
