Norsk studie: Persontilpasset behandling med biologisk legemiddel gir bedre sykdomskontroll av kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud

Studien er utgått fra Diakonhjemmet sykehus og vil bidra til å forbedre bruken av det biologiske legemiddelet infliximab i behandlingen av kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud.

Det forteller overlege og forsker ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, Silje W. Syversen, som er prosjektleder for studien. Infliximab er virkestoffet i Remicade og tilhører klassen biologiske legemidler. Det er et antistoff som blokkerer proteinet TNF-alfa og motvirker dermed betennelses- og immunprosessene.

Nå ser forskerne bak studien frem til å få kunnskapen ut og forventer at resultatene fra studien vil få praktiske konsekvenser for oppfølging av pasienter som behandles med infliximab, både nasjonalt og internasjonalt.

JAMA er rangert som verdens 3. høyest rangerte generelle medisinske tidsskrift. Mindre enn 2 prosent av submitterte originalarbeider godkjennes for publikasjon og det hører med til sjeldenhetene at norsk forskning publiseres i JAMA.

- Revmatologer, gastroenterologer og hudleger har lenge diskutert om man skal gi samme dose av infliximab og andre biologiske legemidler til alle, eller om man skal tilrettelegge dosen basert på blodnivået hos hver enkelt pasient. Dette spørsmålet ønsket vi å besvare med «The NORwegian DRUg Monitoring study», NOR-DRUM, sier Syversen.

Du kan lese studien her.

Vanlig at sykdommen blusser opp igjen

Biologiske legemidler har de siste årene bedret livskvaliteten til pasienter med en rekke vanlige kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud, men mange pasienter opplever fortsatt at medikamentene ikke har ønsket effekt. Over halvparten av pasientene som bruker infliximab og lignende biologiske medikamenter opplever at sykdommen blusser opp igjen under vedlikeholdsbehandling. Det er derfor viktig å undersøke om bruken av disse legemidlene kan forbedres.

Bedre behandlingseffekt

Andre del av den norske studien NOR-DRUM (del B) har fulgt 450 pasienter med de kroniske betennelsessykdommene revmatoid artritt, psoriasisartritt, spondyloartritt, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller psoriasis, som sto på vedlikeholdsbehandling med infliximab. Pasientene ble randomisert i to grupper. Den ene gruppen fikk justert legemiddeldose i henhold til legemiddelkonsentrasjonen i blodet, såkalt TDM (Therapeutic drug monitoring). Den andre gruppen fikk standard dosering. Etter 52 uker hadde 26 prosent av de som fikk individuell behandling med TDM opplevd sykdomsoppbluss mot 44 prosent av de som fikk standard behandling.

Første del av den norske studien NOR-DRUM (del A) ble publisert i JAMA i mai 2021 og viste at terapeutisk legemiddelmonitorering ikke bedret effekten av behandlingen i oppstartsfasen av infliximab- behandlingen. Syversen tror at forskjellene i resultat i de to studiedelene skyldes ulike mekanismer for behandlingssvikt i oppstartsfasen og under vedlikeholdsbehandling.

- NOR-DRUM B-studien viser at individtilpasset behandling med TDM gir bedre sykdomskontroll over tid uten at det brukes mer medikament, sier hun.

Dette er den første randomiserte kontrollerte studien som viser nytteverdi av TDM på dette feltet, og har blitt omtalt som en «game changer» av internasjonale eksperter på området. Forebygging av sykdomsoppbluss er viktig for pasienters livskvalitet gjennom et livslangt sykdomsforløp, og for å forebygge langtidskomplikasjoner som tarmstrikturer, fistler og leddskade. Forskerne bak studien mener at studien støtter innføring av TDM hos alle pasienter som behandles med infliximab.

Nasjonal tverrfaglig dugnad

- Et unikt tverrfaglig forskningssamarbeid mellom sentrale miljøer i de tre kliniske fagene gastroenterologi, dermatologi og revmatologi, samt et laboratoriemiljø ved Radiumhospitalet OUS med spisskompetanse, ligger bak etablering og gjennomføring av NOR-DRUM-studien. Pasienter fra alle helseregioner er med i studien, og hele 20 sykehus rundt om i landet har deltatt. Et slikt nasjonalt samarbeid er helt nødvendig hvis et lite land som Norge skal gjennomføre store kliniske studier som dette, sier forskningssjef ved Diakonhjemmet sykehus, professor Espen A. Haavardsholm.