Legemidler og biotek,
Helseteknologi
- Ny studie dokumenterer at flere atrieflimmerpasienter vil ha nytte av ablasjonsbehandling tidligere i behandlingsforløpet
EAST-studien som nylig ble presentert på den store europeiske hjertekongressen ESC fant at atrieflimmerpasienter kan ha god nytte av tidlig rytmekontrollterapi med legemidler eller kateterablasjon når behandlingen startes kort tid etter diagnosen. Dermed gjennvinnes regelmessig hjerterytme.
Vi har snakket med overlege og spesialist i kardiologi og elektrofysiologi Petter Steen Hansen ved Privathospitalet Mølholm i Danmark om implikasjonene av denne studien.
Annonse kun for helsepersonell
Han er en av Europas mest erfarne leger når det gjelder å behandle atrieflimmerpasienter med radiofrekvensablasjon. Radiofrekvensablasjon innebærer at en liten del av hjertemuskelen behandles med lokal varmeenergi i form av radiobølger. En liten del av vevet ødelegges og blokkerer derved for uønskede elektriske impulser.
I innslaget kan du se Peter Steen Hansen utføre denne prosedyren utføres.
Basert på resultatene fra EAST-studien, egen forskning og egen klinisk praksis mener Steen Hansen at flere atrieflimmerpasienter vil ha nytte av ablasjonsbehandling tidligere i behandlingsforløpet.
Annonse kun for helsepersonell
Ablasjon er tredjevalget
I Norge og Danmark er ablasjon i dag tredjevalget etter at man har prøvd frekvenskontroll og rytmeregulerende medisin.
EAST-studien fant at atrieflimmerpasienter kan ha god nytte av tidlig rytmekontrollterapi med legemidler eller ablasjon dersom behandlingen startes kort tid etter diagnosen.
Annonse kun for helsepersonell
Vi har også intervjuet professor Sigrun Halvorsen, om blant annet EAST-studien og de nye Europeiske retningslinjene. Du kan lese hele intervjuet med henne her:
Også de nye Europeiske behandlingsretningslinjene anbefaler økt bruk av ablasjon. Du kan se intervjuet med professor i kardiologi Dan Atar her:
Hvert fjerde hjerneslag skyldes atrieflimmer
Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag ved at det dannes blodpropper i hjertet. Ettersom hjertets forkamre ikke trekker seg ordentlig sammen når de flimrer, øker risikoen for at blodet i forkamrene koagulerer med påfølgende blodproppdannelse. Forlater en slik blodpropp hjertet og følger blodstrømmen til de små blodårene i hjernen kan blodtilførselen blokkeres og en får et hjerneslag. Det vært en klar nedgang i forekomst av nye hjerneslag i Norge de siste årene. Men nå viser en ny studie at den gunstige trenden ikke gjelder de med hjerteflimmer. Hjerneslag som skyldes hjerteflimmer står for en stadig større andel av alle hjerneslagene og står for over 25 prosent av alle hjerneslag i Norge.
Dette er EAST-studien
I studien ble pasientene randomisert 1:1 til tidlig rytmekontrollterapi (legemidler eller ablasjon) eller standardbehandling. Rytmekontrollbehandlingen ble justert og eventuelt intensivert hvis tilbakevendende atrieflimmer ble dokumentert klinisk eller ved EKG. De fleste som fikk rytmekontrollterapi, ble behandlet med legemidler og et mindretall med ablasjon. Studien ble prematurt stoppet etter fem år fordi det var betydelig bedre resultater i gruppen som fikk rytmekontrollterapi.
Det primære endepunktet i studien var en kombinasjon av kardiovaskulær død, hjerneslag, hospitalisering på grunn av hjertesvikt eller akutt koronarsyndrom. Det sekundære endepunktet var antall netter som ble tilbrakt på sykehus per år.
I løpet av en median oppfølging på 5,1 år oppstod det første primære endepunktet hos 249 pasienter i gruppen som fikk rytmekontrollterapi og hos 316 pasienter som fikk standard behandling - en reduksjon på 21 prosent, sier Halvorsen.
Det er viktig å få med seg at pasientgruppen som ble studert, var en relativt eldre pasientgruppe som hadde mye komorbiditet. Nesten 90 prosent hadde hypertensjon, og ganske mange hadde hjertesvikt eller hjerteklaffsykdommer. Pasientene var hadde relativt nydiagnostisert atrieflimmer.
