May-Britt har testet tusenvis for benskjørhet

🎧 Lytt til hele podcasten her:

Det sier den erfarne osteoporosesykepleieren May-Britt Stenbro på Drammen sykehus. Nå inviterer hun Helsedirektør Bjørn Guldvog til Drammen Sykehus for å informere ham om behovet for økt innsats for å bekjempe den stille folkesykdommen.

-Ved mistanke om beinskjørhet bør alle bli henvist til bentetthetsmåling eller såkalt DXA-skanning ved et osteoporosesenter. Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling, sier Stenbro.

- Halvparten av de som legger seg inn i denne bentetsmåleren får påvist benskjørhet, forteller hun, mens jeg legger meg inn i DXA-maskinen for å teste om jeg har osteoporose. - Med god utredning, rådgivning og effektive medisiner klarer vi å halvere risikoen for nye brudd, sier Stenbro fortrøstningsfullt mens DXA-maskinen starter opp.

I løpet av fem minutter i den avanserte røntgenmaskinen, er resultatet klart.

- Jeg har veldig gode nyheter til deg, sier May-Britt og peker på en kurve på PC-skjermen. - Maskinen har gjort en analyse og din bentetthet er i det øvre normalområdet. Dette er veldig bra, sier hun. Jeg kan puste lettet ut.

Flere må få tilbud om bentetthetsmåling

- Men problemet er at altfor få i Norge får dette tilbudet. Og det til tross for at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder[TTB1] brudd som skyldes benskjørhet. Selv når bruddet er et faktum, får mange med osteoporose ikke tilbud om utredning med mulighet for å få diagnostisert benskjørhet og få behandling for dette. Det vanlige er dessverre at en pasient får reparert bruddet, men ikke får hjelp til å unngå nye brudd, forteller Stenbro.

Hun er en del av osteoporoseteamet på Drammen Sykehus. Her utreder og behandler de årlig om lag 3 000 personer med spørsmål om benskjørhet, mange av disse har hatt lavenergibrudd. Mange brekker bein uten å ha osteoporose, men årsaken er da ofte en ulykke. Hos personer med beinskjørhet skal det mye mindre påkjenninger til før bein i kroppen brekker.

- Når du brekker et bein i kroppen etter små fall eller støt, kalles det lavenergibrudd. Ting som et normalt sterkt skjelett skal være i stand til å tåle, forteller hun. - Ved å ta en bentetthetsmåling i denne DXA-maskinen som du akkurat har blitt undersøkt i - kombinert med god rådgivning og riktig medisinering - kan risikoen for nye brudd halveres, sier Stenbro.

Antallet bentetthetsmålere i landet er fremdeles for lavt for å tilby screening av alle, selv om antallet DXA-scannere har økt de siste årene. I Vestre Viken har de nå bentetthetsmålere på revmatologisk avdeling ved Drammen sykehus og ved ortopedisk avdeling ved Bærum og Ringerike sykehus. Det er stor helsegevinst i å henvise personer med økt risiko for osteoporose til bentetthetsmåling, forteller Stenbro.

Har jeg økt risiko for brudd? Her kan du ta testen.

Osteoporose er en stille og symptomfri folkesykdom. For pasienten plages først etter at det har skjedd et brudd. Anslagsvis 300 000 nordmenn har benskjørhet, men de aller fleste er ikke klar over det før de brekker noe. - Har du benskjørhet skal det mye mindre til for at du brekker noe, sier Stenbro. Svært mange vet ikke at de er benskjøre, og selv når de får flere brudd, forklarer de bruddene med at det bare var uflaks, at det var tilfeldig at de falt på en slik måte at det ble et brudd, sier hun.

Risikoen for å bli benskjør øker med alderen og det antas at rundt 50 prosent av alle kvinner og 25 prosent av alle menn fra 50-årsalderen vil rammes av et osteoporosebrudd en eller annen gang i løpet av livet. Faktisk ligger Norge på verdenstoppen i bruddskader som følge av benskjørhet. Derfor trengs det mer fokus på denne sykdommen, mener Stenbro.

- Benskjørhet er dessverre en glemt folkesykdom som ikke prioriteres i helsevesenet - selv om dødeligheten av et hoftebrudd er den samme som for et hjerteinfarkt. Snaut 10.000 personer i får hoftebrudd i Norge hvert år. Omtrent halvparten av disse er lårhalsbrudd. Pasientene risikerer å miste evnen til å klare seg selv. 40 prosent bli pleietrengende og dødeligheten etter ett år er 20–25 prosent. Så dette er et stort helseproblem, for i all hovedsak eldre, spesielt kvinner, sier hun. I tillegg får 15 000 håndleddsbrudd, som er svært smertefulle og som skaper store utfordringer i hverdagen for de som rammes.

Her kan du sjekke teste om du har risiko for osteoporose og hvordan forebygge brudd gjennom bedret kosthold og fysisk aktivitet.

Det første bruddet skal være det siste

På Drammen Sykehus er det et stort fokus på å forebygge og behandle benskjørhet. Sammen med seks andre sykehus er Drammen Sykehus med i et omfattende behandlingsprosjekt for å finne ut effekten av å forebygge beinbrudd hos pasienter som er over 50 år og som allerede har hatt et beinbrudd. Prosjektet heter NoFRACT som står for «The Norwegian Capture the Fracture Initiative».

Til nå har 40 000 pasienter blitt utredet for benskjørhet på de 7 sykehusene som deltar i NoFRACT. I fire år har nærmere 4.000 pasienter med lavenergibrudd blitt fanget opp ved Drammen sykehus.

63 prosent av pasientene som har vært til bentetthetsundersøkelse etter et brudd har betydelig økt risiko for nye brudd og har behov for behandling mot benskjørhet for å forebygge dette.

- Før var det skremmende få som fikk tilbud om utredningen og behandling for benskjørhet. Det man gjør etter det første bruddet er svært viktig, sier hun.

– De som har hatt et brudd har doblet risiko for å få et nytt. Helst vil vi starte forebygging og behandling av benskjørhet før bruddet oppstår, men vi har som mål at det første bruddet skal være det siste - for et brudd kan få svært alvorlige følger. Spesielt hoftebrudd er forbundet med høy dødelighet.

Inviterer eldre- og folkehelseministeren

- Prosjektet avsluttes i år, men modellen som vi og de 6 andre sykehusene bruker for å avdekke, behandle og forebygge benskjørhet bør bli et nasjonalt innsatsområde. Vi mener det vil redusere antall nye brudd, og det tror vi vi vil påvise når vi har de endelige resultatene. Flere sykehus som ikke er med i studien lærer av oss og innfører samme utredningstilbud - for å hindre at deres osteoporosepasienter skal få flere brudd, sier hun.

- Det satses alt for lite på forebygging og behandling av benskjørhet i Norge. Dette er et område som trenger politisk fokus og handling. Via HealthTalk inviterer hun nå helsedirektør Bjørn Guldvåg Drammen sykehus for å informere ham om behovet for økt innsats for å bekjempe denne stille folkesykdommen.

Det anslås at benskjørhet koster det norske samfunnet 15 milliarder kroner i helseutgifter årlig. De årlige utgiftene til hoftebrudd alene koster 10 milliarder kroner årlig. - Klarer vi å redusere antall hoftebrudd med 25 prosent vil det gi enorme innsparinger og mye spart smerte og tap av liv og livskvalitet, forteller Stenbro.

Men NoFRACT er bare et forskningsprosjekt. Nå håper May-Britt Stenbro at resultatene fra dette prosjektet skal bli så overbevisende at politikere og sykehusledelse vil gjøre dette til permanente løsninger i hele Norge.

Hun vil også fortelle statsråden at de nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av osteoporose er fra 2005 og har gått ut på dato.

- Det er trist at et område som berører så mange og hvor der det er forholdsvis enkelt lett å få til gode resultater har så lite fokus i Departementet og i Helsedirektoratet. Ikke minst har det skjedd en stor utvikling når det gjelder medikamentell behandling siden de nasjonale retningslinjene ble publisert for 15 år siden, sier Stenbro.

Effektive medisiner - men få behandles

Det finnes effektive medisiner mot benskjørhet som kan halvere risikoen for nye brudd. Behandlingen forebygger alle typer brudd, også alvorligere typer, for eksempel hoftebrudd som nevnt er beheftet med økt dødelighet og sykelighet.

- Når vi avdekker at en person har benskjørhet, starter vi vanligvis opp med medisinering. Benskjørhetsmedisinene er effektive og kan redusere faren for nye brudd med opptil 50 prosent. Det finnes medikamenter som hemmer nedbrytning eller stimulerer oppbygging av bein. Det fins både tabletter, ­injeksjoner og infusjon, forteller hun.

-Førstevalget er en tablett man tar en dag i uka som bremser nedbrytning av beinvev. Så er det flere andre valg blant annet en medisin som settes intravenøst en gang i året og en sprøyte som helsepersonell setter 2 ganger i året som bygger benmassen, sier hun.

- Men endringer i livsstil, som å kutte røyk og begynne med vektbærende trening som turgåing kan også styrke skjelettet. Balanse- og styrketrening kan forhindre fall, sier hun.

På HelseNorge finnes det mye god informasjon om benskjørhet og mulighetene for å behandle og forebygge.