Starter stor studie - Biomarkører i blodet kan forutsi hvilke legemidler som har størst effekt på prostatakreftpasienter med spredning

Det forteller overlege Jan Oldenburg på Ahus han leder den norske delen av Prostate-Biomarker; ProBio-studien.

- Studien inkluderer 700 pasienter fra Sverige, Norge, Belgia og Sveits. I første omgang ønsker vi å rekruttere 150 norske pasienter, men over tid kan dette tallet bli utvidet vesentlig. Vi ønsker nemlig at studien fortsetter i lengre tid slik som den banebrytende plattformstudien STAMPEDE som over flere år har inkludert 10 000 britiske pasienter.

Akershus universitetssykehus er koordinerende sykehus og i tillegg er skal 10 andre norske sykehus bli med. Studien vil omfatte alle de fire universitetssykehusene og dessuten seks mindre sykehus. - Dette blir en stor studie målt etter norske forhold, sier Oldenburg som er svært spent på resultatene.

Omtrent 1250 norske menn diagnostiseres med metastatisk prostatakreft hvert år. Innledende hormonbehandling fungerer bra for de fleste med metastatisk prostatakreft. Imidlertid utvikler svulsten over tid motstand mot denne behandlingen, noe som resulterer i metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC). Flere legemidler er godkjent for behandling av mCRPC basert på publiserte fase 3-studier - blant annet Xtandi (enzalutamide) og Zytiga (abiraterone) og flere kjemoterapier.

- Vi er ute etter å rekruttere pasienter med metastatisk prostatakreft, og denne studien vil åpne for tre randomiseringer; Den første randomiseringen blir for hormonsensitiv metastatisk sykdom; den andre randomiseringen blir når sykdommen er blitt kastrasjonsresistent og den tredje skjer når sykdommen har utviklet seg videre til andrelinje kastrasjonsresistent prostatakreft.

Oldenburg forteller at selv om legemidlene gir god effekt for mange pasienter, har de tre alvorlige ulemper: Behandlingskostnadene er høye, responsraten er lav og det er ingen prediktive behandlingsmarkører tilgjengelig i klinisk behandling i dag.

Skal finne rett behandling til rett pasient

- Ingen av studiene som ligger til grunn for at legemidlene ble innført i behandlingene analyserte biomarkører for å predikere hvilke pasienter som har fordel av behandlingen. Den relativt lave andelen som har effekt av behandlingen fører dermed til unødvendige bivirkninger for mange pasienter samt økte legemiddelkostnader fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. For å unngå dette er det et stort behov for å kunne finne de pasientene som vil ha nytte av et legemiddel ved hjelp av behandlingsforutsigbare biomarkører før behandling starter, sier han.

I ProBio-studien skal forskerne avdekke dette med å analysere blodet til pasientene. I blodet sirkulerer biter av DNAet til kreften , og vi har en metode for å fange DNAet og utføre en analyse av det. Dette lar oss se hvilke genetiske endringer som er til stede i svulsten og deretter teste hvilket legemiddel som har effekt på den typen svulst. Vi kommer til å teste fem forskjellige medisiner, men studien vil forhåpentligvis fortsette i mange år med nye legemidler som evalueres, sier han.

Finne genene som styrer prostakreft

Vi vet at kreftsvulster er veldig forskjellige fra en person til en annen, og vi vet at svulstene endrer seg over tid - spesielt når de utsettes for behandling. Det vi vil gjøre i studien er å ta blodprøver av pasientene for å finne ut hvilke gener som styrer kreftsykdommen. Da vil vi finne at noen pasienter har høyere sannsynlighet for å få effekt av en type behandling og denne kunnskapen vil vi kunne bruke i klinisk praksis.

Det er forskere ved Karolinska Institutet som har funnet markører som i en blodprøve kan forutsi hvilke pasienter som har nytta av legemidler mot metastatisk prostatakreft.

Vi skal finne disse biomarkørene med enkle blodprøver i stedet for å stikke en nål inn i prostataen eller i lymfeknuter som kreften kan ha spredd seg til. Det betyr at det blir et svært lite ubehag for pasientene. Vi tar normalt ikke mer en 1-2 biopsier av pasientene over et pasientforløp, men med ctDNA-profilering kan vi ta blodprøver hyppigere og dermed mer løpende analysere kreftutviklingen, sier han.

Når kan vi forvente å se de første resultatene?

Jeg håper vi har de første resultatene allerede om ett år, det vil gjelde tall for progresjonsfri overlevelse (PSF).

- Hva tror du at dere vil finne?

- Jeg tror vi vil finne at behandling virker bedre når vi med bruk av biomarkører finner den rette pasienten til den rette målrettede behandlingen. Det høres opplagt ut, men det er så langt ikke vist i klinisk praksis - så resultatene vil være av stor betydning for fremtidig valg av behandlingsstrategi.