Ny storsatsing: Tre nye sentre skal drive klinisk forskning på kreft, revmatisme og hodepine i verdensklasse

– Sentrene vil gi nytt håp for pasienter som lever med kroniske og alvorlige sykdommer. Pasienter i hele landet skal gis mulighet til å være med i studiene. Sentrene vil også bygge verdensledende kliniske forskningsmiljøer her i Norge. Det er i tråd med regjeringens mål om offentlige helse- og omsorgstjenester i verdensklasse, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Målet med sentrene er å bidra til bedre klinisk behandling av høy kvalitet, gi kroniske pasienter bedre og tidligere tilgang på den nyeste og beste behandlingen, legge til rette for næringsutvikling og en sterkere internasjonalisering av forskningen.

Flagskipssenter innen persontilpasset kreftbehandling

Overlege og professor Åslaug Helland skal lede ett av de tre forskningssentrene, nemlig Forskningssenter for klinisk kreftbehandling som har fått navnet MATRIX. Det er et akronym for "Multimodal Approach Targeting treatment-Refractory cancers using neXt-generation technologies and trials."

Til HealthTalk forteller Helland om planene fremover.

MATRIX skal bidra til å forbedre overlevelse og livskvalitet for pasienter med kreft som det er vanskelig å kurere. Senteret vil utvikle persontilpasset kreftbehandling og behandling som er tilpasset molekylære forandringer i kreftsvulstene.

- Vårt arbeide skal forbedre kreftbehandlingen i Norge, og komme pasienter i hele Norge til gode. Vår ambisjon er blant annet å videreutvikle diagnostikken ved å ta i bruk og prøve ut moderne diagnostikk som i dag ikke tilbys på norske sykehus slik at vi kan målrette behandlingen bedre, sier Helland.

- Det dreier seg både om molekylær kreftdiagnostikk og bildediagnostiske tjenester innen PET, CT og MR der vi også kommer til å ta i bruk kunstig intelligens i bildeanalysen, sammen med våre eksellente forskere, sier hun.

Avansert behandling

Behandlingsmetodene som skal tas i bruk er blant annet immunterapi, målrettet behandling og celleterapi. - Vi vil ta i bruk nye medikamenter og nye kombinasjoner av eksisterende medikamenter og også tidligere i behandlingsforløpet enn det vi gjør i dag. Men dette er et prosjekt som skal gå over 8 år så det er mye som vi i dag ikke har bestemt enda, forteller hun.

Senteret vil også ta i bruk såkalt funksjonell presisjonsmedisin der de vil teste legemidler direkte på kreftcellene i en biopsi for å finne dét legemidlet eller kombinasjonen av legemidler som er best egnet til å drepe kreftcellene til den enkelte pasient. Ved å skreddersy behandlingen i laboratoriet vil pasientene skånes for behandling som ikke virker.

En annen del av prosjektet vil dreie seg om livskvalitet og hvordan pasientene bedre kan involveres i behandlingen. Organiseringen og implementering av nye behandlingsmetoder vil også studeres.

Ikke mindre 13 norske sykehus skal være med i prosjektet.

Sterkt lag

Det er mange på Oslo Universitetssykehus som vil spille sentrale roller i MATRIX, blant andre Stein Kaasa, Kyrre Emblem, Atle Bjørnerud, Ketil Taskén, Jon Amund Kyte og Hege Russnes for å nevne noen. I tillegg er det flere fremragende forskningsmiljø i hele Norge som deltar, som for eksempel Egil Blix ved Universitetssykehuset i Nord Norge, Marte Cameron ved Sørlandet sykehus og Åsmund Flobak ved St Olavs Hospital i Trondheim. I tillegg er pasientene representert i prosjektet.

- Jeg har fått med meg et lag av svært dyktige fagfolk sier Helland som nå gleder seg til å ta fatt.

Kreftforeningen bevilger 64 millioner kroner

Det er Kreftforeningen som finansierer satsingen sammen med Forskningsrådet. Sammen legger de 128 millioner kroner på bordet.

– Klinisk forskning er en prioritert satsing for Kreftforeningen: Vi ønsker at så mange pasienter som mulig skal inkluderes i kliniske studier. Når vi bevilger 64 millioner kroner for å få dette nye senteret på plass, er det i visshet om at kreftsyke fra hele landet nå vil få bedre behandling. Samtidig kommer den fremragende forskningen ved senteret til å generere masse ny kunnskap og store framskritt for kreftsaken, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

– Jeg er glad for at Norge nå får et flaggskipsenter på persontilpasset kreftbehandling. Vi har svært gode kreftforskningsmiljøer i Norge, sier Kjerkol.

Revmatologi og muskelskjelettsykdommer

Forskningsrådet tildelt Diakonhjemmet sykehus inntil 128 millioner kroner over 8 år for å opprette et forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer. Denne forskningssatsningen skal gi bedre behandling for en stor pasientgruppe.

Muskel- og skjelettsykdommer er svært utbredt i befolkningen, og en hyppig årsak til nedsatt livskvalitet, tap av funksjon og redusert arbeidskapasitet. Det har tidligere vært et misforhold mellom de belastninger og kostnader sykdommene har for individ og samfunn, og forskningsmidler tildelt fagfeltet.

Senteret har fått navnet REMEDY – Center for treatment of Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Det har sitt utspring fra et internasjonalt ledende tverrfaglig forskningsmiljø.

- Dette er en tillitserklæring til et miljø som har satset på å gjennomføre store kliniske studier av høy kvalitet, med publikasjoner i de mest betydningsfulle internasjonale medisinske tidsskrifter, sier senterets leder, professor Espen A. Haavardsholm. Han trekker frem at det internasjonale fagpanelet også vurderte miljøet til å være verdensledende innen sitt fagfelt.

Disse midlene er helt avgjørende for å lykkes, sier professor Haavardsholm. - Vi kan nå igangsette en rekke planlagte studier, og tildelingen vil sikre nødvendig infrastruktur og medvirke til at resultatene raskt kan implementeres i helsetjenesten med umiddelbar gevinst til pasientene.

Samarbeid og nasjonalt nettverk

- I tillegg til vertsinstitusjonen Diakonhjemmet sykehus er fire partnere tilknyttet senteret: Oslo Universitetssykehus, Universitet i Oslo, Norsk Revmatikerforbund og stiftelsen MAGIC. Sistnevnte jobber med kunnskapsoppsummeringer og beslutningsstøtte for helsetjenesten. REMEDY-senteret vil også koordinere et nasjonalt nettverk av sykehusavdelinger og rehabiliteringsinstitusjoner. Intensjonen er at det skal være lik mulighet for å delta i kliniske studier uavhengig av hvor i landet pasienten bor. Tett samarbeid med pasientrepresentanter vil være avgjørende for senterets drift.

Norsk hodepinesenter ved NTNU

Det siste senteret skal etableres på NTNU. Hodepinesykdommer utgjør en stor sykdomsbyrde og er en av de viktigste årsakene til uførhet. Nå skal forskere ved NTNU finne bedre behandling for hodepine og migrene. Senteret ledes av Erling Tronvik og har samarbeidspartnere i alle helseregionene i Norge.

– Hodepinesykdommer er smertefulle og mange opplever at diagnosen ikke blir tatt på alvor. Målet med prosjektet er å bidra til at alle pasienter med hodepinesykdommer tilbys effektiv og treffsikker behandling slik at de kan få bedre livskvalitet, sier Kjerkol.

Store forventninger

– Forskningssentrene er en viktig langsiktig satsing for å styrke og videreutvikle fremragende og nyskapende forsknings- og innovasjonsmiljøer. Jeg har store forventninger til at disse sentrene vil løfte norsk klinisk forskning på hodepine, kreft og revmatisme til et nytt nivå – og det er også viktig at sentrene involverer næringsliv og innovasjonsaspekter, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.