OUS-professor: - Har funnet årsaken til vaksine-bivirkninger

– Vi har fått funn som kan forklare våre inneliggende pasienters kliniske forløp, sa overlege og professor Pål André Holme ved Rikshospitalet på et hasteinnkalt pressetreff torsdag. Én av helsearbeiderne er død.

– Vi mener dette her er viktig å få fram, og at vi har funnet en fornuftig forklaringsmodell, sa overlege ved avdeling for blodsykdommer Pål André Holme.

Holme har ledet en gruppe ved sykehuset som har jobbet på spreng for å finne ut hvorfor tre helsearbeidere under 50 år ble innlagt med alvorlig blodpropp etter å ha tatt AstraZeneca-vaksinen.

Konklusjonen er nå at en kraftig immunrespons etter vaksinering har ført til blodproppene.

Senere torsdag ventes Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) å komme med sin vurdering av vaksinen. En rekke land i Europa har satt vaksinering med AstraZenecas koronavaksine på pause i påvente av konklusjonen fra EMA.

Immunrespons

Forklaringen er ifølge Holme at immunresponsen har ført til dannelse av antistoffer som har fått blodplatene til å tenne, slik at det har dannet seg blodpropper.

Samtidig har antistoffene bidratt til at blodplater fjernes fra sirkulasjonen, slik at personene har fått lavt antall blodplater og dermed også blødninger.

– Vi mener dette er den direkte årsaken til at vi ser det kliniske bildet som vi har gjort og gjør, sa Holme på pressetreffet torsdag.

Ifølge ham er det så langt ikke funnet noen forklaring på hvorfor noen får denne reaksjonen og andre ikke.

– Vi skal nå gå i gang med å se på om det er underliggende faktorer eller spesielle predisposisjoner. Her er det et enormt arbeid, sa Holme.

På spørsmål om man er sikre på at vaksinen er årsaken til bivirkningene, svarte Holme slik:

– Dette er indisier, selvfølgelig. Det er pasienter som er vaksinert fra 3–10 dager som har fått disse komplikasjonene. Jeg ser ingen annen mulighet per i dag.

Forskerne har ikke noe svar på hvorfor akkurat de tre helsearbeiderne fikk blodpropp.

– Vi har teorier, men vi har ingenting som tyder på at noen får det og andre ikke får det., sa Holme.

Kjent fra andre situasjoner

I et intervju med VG kommer det fram at Rikshospitalet i samarbeid med seksjon for avansert trombocytt ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som kan gi et slikt bilde.

Holme forklarte på pressetreffet at dette er kjent fra andre deler av medisinfaget.

– Vi har et bilde som heter HIT, altså heparinindusert trombocytopeni, der vi ser noe av det samme. Men disse pasientene har aldri vært eksponert for den medisinen, sa han.

Professoren tok likevel forbehold om at man ikke kan være 100 prosent sikker på at vaksinen er årsaken.

– Dette er indisier, sa Holme.

– Men her er det pasienter som har vært vaksinert i et tidsrom fra tre til ti dager før de får disse komplikasjonene, og jeg ser ikke noen annen mulighet per i dag.

EMA-møte senere i dag

Alles øyne er nå rettet mot EUs legemiddeltilsyn EMA når de torsdag ettermiddag kommer med sin vurdering av om AstraZenecas vaksine er trygg å bruke.

EMAs komité for legemiddelsikkerhet har gjort en grundig vurdering av et lite antall tilfeller av blodpropp hos personer som har fått vaksinen.

– Det pågår en rask og grundig analyse av tilgjengelige data og omstendighetene rundt de konkrete tilfellene for å fastslå om vaksinen har bidratt til dem, eller om det er sannsynlig at andre årsaker ligger til grunn, har EMA forklart om evalueringen.

Etter at det ble meldt inn tilfeller av blodpropp, har en rekke land, inkludert Norge, satt bruken av AstraZenecas vaksine på vent. Det har ført til forsinkelser i vaksineutrullingen, som allerede har gått sakte flere steder. Mange venter nå på å høre hva EMA har kommet fram til.

EMA-direktør Emer Cooke sa tidligere i uken at fordelene ved vaksinen er større enn risikoen. Det samme sa Verdens helseorganisasjon (WHO) onsdag. Både WHO og EMA har anbefalt fortsatt bruk av vaksinen inntil videre.

Rundt 17 millioner mennesker i EU og Storbritannia har fått minst én dose av vaksinen. Tidligere har AstraZeneca opplyst at de har fått rapporter om 37 tilfeller av blodpropp. Mens blodpropp forekommer hyppig i befolkningen generelt, skiller de innrapporterte tilfellene seg ut fordi flere av pasientene også har hatt lavt antall blodplater.

Folkehelseinstituttet har sagt at de vil foreta en uavhengig vurdering av om vaksinen fortsatt skal være en del av det norske vaksineprogrammet.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa også at det er viktig å bevare tilliten til vaksinasjonsprogrammet og vaksiner. Tilliten til AstraZeneca-vaksinen har stupt etter den midlertidige stansen, til tross for at det ikke er påvist flere blodpropptilfeller blant vaksinerte enn i den øvrige befolkningen.

I en fersk undersøkelse fra Norsk koronamonitor/Opinion har tilliten falt med rundt 10 prosentpoeng, ifølge NRK. Likevel ville fortsatt 77 prosent av nordmenn latt seg vaksinere med AstraZeneca

Legemiddelverket venter med kommentar

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket avventer med å kommentere funnene.

– Vi må se på resultatene først, så jeg vil ikke kommentere det her og nå, sier Madsen til NTB.

Han utdyper:

– Vi tar ikke standpunkt til dette her og nå. Nå skal dette diskuteres i den europeiske bivirkningskomiteen. Vi vil ikke forskuttere resultatene derfra.

Heller ikke AstraZeneca ønsker å kommentere opplysningene.

– Vi avventer EMAs avgjørelse senere i dag før vi gir kommentarer, sier AstraZenecas pressesjef Christina Malmberg Hägerstrand.