Helse Sør-Øst bygger nasjonalt pandemilager med smittevern- og prøvetakingsutstyr

Coronasmitten i Norge øker. Det siste døgnet er det registrert 93 nye bekreftede koronatilfeller bare i Oslo og i forrige uke innførte hovedstaden og flere andre kommuner de strengeste tiltakene siden nedstengningen i våres for å få smitten ned.

Dette er et scenario som ledelsen i norges største helseregion har forberedt seg på i flere måneder.

I flere måneder har Helse Sør-Øst forberedt seg på en ny vekst i antall coronasyke nordmenn. I sommer og i høst har det kommet inn store mengder smittevernutstyr gjennom den nasjonale ordningen som Helse Sør-Øst koordinerer for å kunne håndtere drift og økte behov i forbindelse med smittetopper. For spesialisthelsetjenesten er det bygd opp lokale lagre i helseforetakene og i tillegg er det lagret utstyr for flere års forbruk i regionale lagre.

Nå bygger også Helse Sør-Øst opp et beredskapslager som skal forsyne både spesialisthelsetjenesten og kommunene med smittevernutstyr dersom det skulle oppstår en situasjon der det blir vanskelig å få tak i nok smittevernsutstyr fra norske leverandører og verdensmarkedet. - Det er bygget opp lagre som gjør at helsevesenet kan håndtere et økt antall innlagte pasienter over lengre tid, sier Lofthus.

Seks måneder buffer til ekstraordinære situasjoner

- Vi har i dag god kontroll på leveransene av både smittevernutstyr og prøvetakingsutstyr. Vi får fortsatt inn store leveranser og bygger i tillegg opp et beredskapslager som skal være en ekstra sikkerhet og buffer både for sykehusene og kommunene i en ekstraordinær situasjon. Dette beredskapslageret vil ha nok smittevernutstyr til seks måneders forbruk basert på det forbruksnivået vi har opplevd i sykehusene og kommunene under pandemien og et smittetall på 1.1. Samtidig er det planlagt ytterligere styrking av lageret denne høsten og tidlig neste år, sier Lofthus.

Smittetallet eller reproduksjonstallet (R) viser hvor mange personer én person med coronasmitte smitter videre. Hvis R=1, vil hver smittede person i snitt smitte én annen person. Om tallet er over 1, øker mengden personer som er smittet i samfunnet. FHI har anslått at smittetallet før man innførte de strenge tiltakene i mars var på rundt 3. I en rapport datert 20. oktober anslår FHI at smittetallet nå er 1,06.

Chartret egne fly

I likhet med mange andre land ble mangelen på smittevernutstyr i Norge prekær i mars, og på et tidspunkt var det bare smittevernutstyr til to ukers forbruk. Ved flere sykehus måtte helsepersonell rasjonere smittevernutstyr og det kom medieoppslag om at sykepleiere fryktet for egen sikkerhet.

Regjeringen ble kritisert av opposisjonen for at de ikke hadde bygget opp et pandemilager. Mens kritikken mot regjeringen vokste snudde Helse Sør-Øst hver sten for å skaffe nok smittervernutstyr til hele landet. De chartret egne fly som landet fullastet med smittevernutstyr i Norge. Det første flyet landet søndag 22. mars og inneholdt blant annet 1 million munnbind. Bare på ett fly som landet fredag 27. mars var det 6,4 millioner munnbind, 250.000 smittevernfrakker, samt øyebeskyttelse og åndedrettsvern. – Det er ikke en krise nå, men det er en alvorlig situasjon. Men akkurat nå har vi vist at vi gjentatte ganger klarer å få flylass hjem, sa Lofthus til NRK den 4. april.

- Dere må i stor grad kjøpe inn utstyret på verdensmarkedet. Hva er det som er vanskeligst å få tak i nå?

- For tiden går det relativt greit å få tak i alle kategorier av smittevernutstyr. Der det er størst utfordringer er innen leveranser av hansker, men vi ligger godt an også her og vil klare å fylle opp lageret. Men dersom du spør hvordan situasjonen var i våres var det et kaos på verdensmarkedet når det gjaldt produksjon. Land som vi vanligvis kjøper fra var i stor grad rammet av pandemien og stengte fabrikker som produserte smittevernutstyr, slik at produksjonen var lavere enn normalt -kombinert med en enorm etterspørsel og en mer eller mindre kollaps i fraktmarkedet som følge av av mange passasjerfly stod på bakken, gjorde arbeidet krevende, sier Lofthus.

Norsk produksjon av visir (øyebeskyttelse) utgjør en stor andel av planlagte leveranser for denne utstyrskategorien, og her kan også produksjonen skaleres opp ved behov. Det kommer også i gang norsk produksjon av munnbind denne høsten og norsk produksjon av åndedrettsvern skal være i gang ved årsskiftet. I tillegg kommer norsk produksjon av smittefrakker.

Pandemilageret gir Norge en buffer som ligger langt over det som er et normalforbruk av smittevernutstyr. Forbruket våren 2020 i ukene med flest innlagte Covid-19 pasienter i norske sykehus, viste at det er ulikt hvor mye forbruket økte innen de enkelte utstyrskategoriene sammenlignet med et normalforbruk. Forbruket av øyebeskyttelse økte desidert mest sammenlignet med normalforbruk i spesialisthelsetjenesten, etterfulgt av åndedrettsvern. Deretter fulgte forbruk av smittefrakker/-drakter og munnbind med en økning på omlag 2-3 ganger normalforbruket. Forbruket av hansker og operasjonsluer/-hetter hadde minst økning.

-Gir oss økt sikkerhet

- Det nasjonale pandemilageret gir Norge en ekstra sikkerhet. I tillegg kjøper både vi og kommunene inn store mengder smittevernutstyr for å være sikre på at vi har tilstrekkelig utstyr til å dekke det løpende behovet. Så her kjører vi både bukse og belteseler, sier Helse Sør-Øst sjefen. Hun forteller at det er gjort ekstra innkjøp av munnbind utover det prognosemodellen viser, med tanke på eventuelt endrede råd om bruk av dette i helsetjenesten, sier hun.