Forskere håper at nye proteinbaserte korona-vaksiner gir lengre antistoffbeskyttelse enn mRNA-vaksinen

Før julgodkjente EUs legemiddelbyrå (EMA) en ny vaksine, Nuvaxovid fra Novavax. Dens beskyttende effekt mot alvorlig sykdom og død er 90 prosent, ifølge Legemiddelverket. Vaksinen gis i to doser, med minst 21 dagers mellomrom.

For øyeblikket er også koronavaksinene til Pfizer, Moderna, AstraZeneca og Johnson & Johnson godkjent for bruk i Norge og EU.

I motsetning til de andre vaksinene er Nuvaxovid en proteinbasert vaksine. Den benytter en eldre og mer konvensjonell teknologi som blant annet brukes i vaksiner mot hepatitt B.

Håper på mer langsiktig antistoffbeskyttelse

Forskere håper at proteinbaserte vaksiner vil kunne gi mer langsiktig antistoffbeskyttelse, og at flere dermed også vil ta vaksinen.

Ved hjelp av mRNA-teknologi, som er brukt i vaksinene fra Pfizer-Biontech og Moderna, kunne enorme mengder doser raskt produseres. Det har reddet millioner av liv under pandemien. Antistoffene som beskytter mot infeksjon, har imidlertid vist seg å avta relativt raskt, selv om beskyttelsen mot alvorlig sykdom trolig varer lenger.

– Proteinbaserte vaksiner er en vaksinetype som vi har brukt før, og som vi kjenner eventuelle bivirkninger av. Vi håper også at beskyttelsen varer litt lenger sammenlignet med mRNA-vaksinene, eller de virusvektorbaserte, hvor man ser at effekten avtar etter seks måneder, sier Ali Mirazimi, professor og vaksineforsker ved Karolinska Institutet.

Han legger til at man selvsagt ikke vet dette med sikkerhet før man begynner å vaksinere.

Trenger et hjelpestoff

MRNA-teknologien introduserer molekylet mRNA, som inneholder en «instruksjonsmal» for hvordan kroppen selv kan produsere proteinene som den vil at immunsystemet skal reagere på.

Proteinbaserte vaksiner inneholder derimot proteinpartikler fra viruset som produseres i laboratoriet og injiseres sammen med et hjelpestoff.

– Du må ha med deg et annet stoff som stimulerer immunforsvaret, for at kroppen skal reagere på dette proteinet, det kalles adjuvans, sier Mirazimi.

Felles for vaksiner er at de stimulerer produksjonen av antistoffer og minneceller, som trener immunforsvaret til å gjenkjenne og blokkere et virus. Siden minnecellene har møtt inntrengerne før er de også i stand til å gjenkjenne dem bedre og kan dermed også reagere raskere og mer effektivt ved en ny konfrontasjon.

Proteinvaksinene kan ha en fordel ved at de vanligvis gir høyere antistoffnivå og dermed lengre beskyttende effekt.

Vet for lite

– Foreløpig vet man imidlertid for lite til å kunne si hvilke vaksinetyper som er best, understreker Karin Loré, professor i immunologi ved Karolinska Institutet.

– Mye tyder på at proteinbaserte vaksiner gir svært gode nivåer av antistoffer, men man må nok vente litt før man med sikkerhet kan si at det vil utgjøre en vesentlig forskjell sammenlignet med mRNA-vaksinen, legger hun til.

At antistoffer avtar over tid er vanlig for alle vaksiner, men jo høyere nivåer fra starten av, jo lengre tid tar det før nivåene er så lave at de ikke har noen effekt. Selv med proteinvaksinen tyder alt på at det vil være behov for påfyllingsdoser, mener Loré.

Flere pasientgrupper

Både Loré og Mirazimi ser flere fordeler ved å ha ulike typer vaksiner på markedet.

– Det kan være at folk av ulike grunner er redde for mRNA-vaksine. Eller at de føler seg tryggere på å ta en proteinbasert vaksine fordi den er kjent fra før – og man vet at de vanligvis fungerer veldig bra, sier Karin Loré.

De to ekspertene påpeker også at proteinvaksiner kan gis til pasienter som av ulike årsaker ikke kan ta de andre vaksinene.

– Noen ganger kan du kanskje ikke ta en vaksine på grunn av ulike medisinske årsaker. Noen mennesker er for eksempel superallergiske og kan ikke ta en mRNA-vaksine. En proteinvaksine kan derfor fungere for noen pasientgrupper, sier Mirazimi.

Kan oppbevares i kjøleskap

Proteinbaserte vaksiner har dessuten en stor fordel med at de kan oppbevares i kjøleskapstemperatur, noe som gjør både lagring og distribusjon mye enklere.

Ifølge Loré er det også data som tyder på at proteinbaserte vaksiner har en tendens til å gi litt færre bivirkninger, som for eksempel influensalignende symptomer eller smerter i armen. Det har vært diskutert om de derfor kan være mer aktuelle for barn eller eldre i fremtiden.

Den eneste godkjente proteinvaksinen til nå – fra Novavax – anbefales imidlertid for voksne fra 18 år og oppover.

En viktig ulempe er at proteinvaksiner tar lengre tid å produsere i stor skala.

– Det vil også ta lengre tid å oppdatere en proteinvaksine til å virke mot nye varianter av viruset, sier Karin Loré.