Varsler kraftig økt legemiddelmangel - nå vil ledende næringsorganisasjoner at det etableres en norsk vaksinefabrikk

- Norge importerer det meste av legemidlene vi bruker - også vaksiner. Det gjør oss veldig sårbare for prioriteringene til andre lands myndigheter og av produsentene selv og ikke minst deres evne til å levere, sier Gilhuus-Moe.

Økt legemiddelmangel

I 2019 ble det meldt om 1.250 mangler. For 2020 anslår Statens legemiddelverk at det vil bli meldt om lag 1.500 mangler, en økning på cirka 20 prosent i forhold til 2019. Det skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i et brev til Stortinget. Han peker på at økningen er mindre enn i tidligere år, og at det er usikkerhet knyttet til anslaget.

For over 90 prosent av de pågående mangelsituasjonene finnes det alternative legemidler som ivaretar pasientens behandling i Norge. Legemiddelverket har også innført rasjonering og begrenset utlevering av reseptpliktige legemidler i apotek for å sikre rettferdig fordeling av tilgjengelige legemidler og hindre hamstring. Legemiddelverket kan også gi eksportforbud av legemidler som er på lager i Norge.

Nasjonal beredskapslagring

Farmastat-sjefen sier at coronapandemien er en sentral årsak til veksten i legemiddelmangelen i epidemiens første måneder, men at den bakenforliggende årsaken til legemiddelmangelen skyldes andre forhold.

Han konstaterer at pandemien har påvirket tilgangen til og forbruket av legemidler som omsettes i globale markeder og forsyningskjeder. – Etterspørselen etter legemidler har blant annet blitt påvirket av at flere land har igangsatt nasjonal beredskapslagring. Det har vært en tydelig økning i mars, april og mai i år, men senere har trenden gått ned og til dels ligget under fjorårets nivå. Men av mangler meldt i 2020, melder industrien om at omkring 10 prosent knyttes til coronapandemien.

- Den bakenforliggende årsaken til legmiddelmangelen er først og fremst en konsekvens av uforutsette hendelser i fabrikkene rundt i verden; i hovedsak produksjonsproblemer i Asia. Det er ingen enkeltleverandør som kan gi absolutte garantier mot leveringsproblemer, forteller Gilhuus-Moe.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) peker på i sin risikoanalyse av legemiddelmangel at det er mulig å redusere konsekvensene av legemiddelmangel for pasientene. I denne omfattende rapporten er det nevnt en rekke forslag til tiltak.

Vil ha norsk vaksineproduksjon

Et av de områdene der det er særlig stort behov for å styrke den nasjonale legemiddelberedskapen er innenfor vaksiner. Nå har LMI, LO, NHO, Industri Energi, Norsk Industri, og KLP i felleskap utarbeidet en rapport der de foreslår å etablere et «Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon» (SEVI). SEVI som skal være et samarbeid mellom offentlige og private aktører, skal bygge og drifte en fabrikk for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. Rapporten viser konkret hvordan en norsk vaksineproduksjon kan skape arbeidsplasser, eksportinntekter og dessuten bidra til bedre folkehelse og nasjonal legemiddelberedskap.

Sårbare

- Norge importerer det meste av legemidlene vi bruker - også vaksiner. Det gjør oss veldig sårbare overfor prioriteringene til andre lands myndigheter og til produsentene selv og ikke minst deres evne til å levere. Det er derfor slik at en egen norsk vaksineproduksjon vil klart bedre vår legemiddelberedskap mot fremtidige pandemi- og krisesituasjoner, sier Gilhuus-Moe.

I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen at det bevilges 3,8 milliarder kroner til forhåndsavtaler om kjøp av vaksiner og vaksinasjon. Det er også satt av 1,1 milliarder til beredskap og nasjonal egenproduksjon.

I sitt brev til Stortinget sier Helseministeren at myndighetene har satt i verk tiltak for å sikre legemiddeltilgangen her til lands, og at dette har vært en prioritet under hele pandemien.

Det er blant annet satt i verk oppbygging av omfattende beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi utreder hvordan et permanent beredskapslager for legemidler best kan innrettes. Dette vil gi økt trygghet for tilgangen til legemidler ved fremtidige mangelsituasjoner, skriver Høie i sitt brev til Stortinget.