Helse-Norge må gjennom en kulturell hestekur

Dette var nøkkelspørsmålet som ble stilt på Arendalsukas kanskje viktigste event - hvor American Chamber of Commerce var vertskap.

Timingen for å stille dette spørsmålet har kanskje aldri vært bedre. For med Stortingsmelding 18, er det for første gang er lagt frem en melding om helsenæringen. Med den vil Regjeringen bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste.

Vi mangler ikke innovasjon

Meldingen en god start. Det engelske ordet for en stortingsmelding er “White paper” - og det er nettopp det Stortingsmelding 18 fremdeles er; et stykke papir. Mye godt arbeid er gjort, men enda mer godt arbeide gjenstår dersom ambisjonene i Stortingsmelding 18 skal bli en realitet.

Les også: Helse-Norge er rammet av pilotsyken

For å lykkes må vi bygge en sterkere kultur for samarbeid. Framtidens helse- og omsorgstjeneste må utvikles i et langt tettere samspill mellom pasientene, de som arbeider i tjenestene (på alle nivåer), sterke forskningsmiljøer og ikke minst næringslivet - det vil si leverandørindustrien. Den omfatter alt fra farma, biotek, helse- og medisinteknologiske leverandører og labtek.

Det virker som om norske politikere i Storting og regjering har tatt inn over seg at hovedutfordringen for videre vekst og verdiskaping i helsenæringen ikke primært ligger hos leverandørindustrien. Norske og internasjonale leverandører er svært innovative og på mange måter er fremtiden her allerede. Vi mangler ikke innovasjon. Det som gjenstår er at helsevesenet - den suverent største kunden - tar i bruk innovasjonen gjennom blant annet langt flere kliniske studier - som etterfølges av markedsføringstillatelser og refusjon. Problemet ligger altså ikke på tilbudssiden, men på etterspørselssiden i det norske hjemmemarkedet der helseforetak og kommuner spiller nøkkelrollen. Helseindustrien trenger store, krevende kunder som gir inntekter, innovasjonsimpulser og som er villig til å satse på ny teknologi, nye medisiner og nye løsninger.

Må ta hjemmemarkedet i bruk

Norge har et helsevesen som i all hovedsak er offentlig finansiert og drevet. Derfor er det sykehusene og kommunene som er og blir helsenæringens viktigste kunder. Det er avgjørende at dette hjemmemarkedet blir tatt i bruk og at disse aktørene ser på seg selv som lokomotiver for næringsutvikling. Ingen store næringer i Norge har lykkes internasjonalt uten å ha et stort og kompetent hjemmemarked med lokomotivkunder og tilgang til langsiktig risikokapital

I Arendal var det tydelig at denne erkjennelsen er delt av samtlige rikspolitikere som HealthTalk snakket med. Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland var en av de som gjentatte ganger hamret inn at at helse ikke må ses på som en kostnad, men må vurderes innenfor rammene av et industrielt perspektiv.

Vi må få med oss kommunene og sykehusene

Samtidig er det også tydelig at denne erkjennelsen dessverre ikke stikker særlig dypt ned i helseforetakene og i kommunehelsetjenesten. Kanskje ikke så underlig. Helseforetakene styres stramt økonomisk og det er budsjettkontroll og ventelister som står høyest på agendaen. Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak hemmes også av silotenkning, og som noen uttrykte det til oss; “Hvorfor skal kommunene kjøpe inn ny teknologi som bare reduserer kostnadene i spesialisthelsetjenesten?”

Her er det en stor jobb som må gjøres for at Stortingsmelding 18 ikke skal bli - ja nettopp nok et stykke papir. Ikke minst så trenger vi et skifte i kultur hvor det norske sykehussystemet aksepterer leverandørbransjen og omfavner nye produkter og tjenester. Dersom vi skal skape den neste industrien som kan erstatte olje- og gassindustrien trenger vi en tydelig erkjennelse av at det må være lov å tjene penger på helse også i Norge. Vi vet at denne erkjennelsen ikke helt harmonerer med den norske folkesjela, hvor helse helst skal dreie seg om varme offentlig ansatte hender. Men det er vel ingen som forventer at lege og helsepersonell skal gjøre jobbene sine på dugnad.

Vi trenger en "synlig hånd"

Det hviler et stort ansvar på våre rikspolitikere - med statsminister, helseminister og næringsminister i “the hot seat”. Det holder ikke å tro at “markedet” vil ta hånd om problemet. I mangel på en “usynlig hånd”, trenger vi sårt til en “synlig hånd” som sier klart fra og som regulerer og styrer de mange beslutningstakerne som til sammen kjøper inn helsetjenester. Det må bygges en kultur for samarbeid og verdiskapning mellom mellom leverandørene og helsetjenestene som kjøper og bruker medisiner og utstyr. Det er tilstrekkelig å se mot etableringen av Norge som en oljenasjon. Uten sterk statlig styring, omfattende skatte og næringsincetiver og et utstrakt samarbeide med internasjonale olje- og leverandørselskaper, ville ikke den største av alle verdiene vært skapt - nemlig etablering av 100-tusenvis av arbeidsplasser og en blomstring i teknologi og innovasjon.

La oss vise oss selv at vi kan klare det igjen!