Dette er de nye behandlingsanbefalingene for hofteartrose og kneartrose

De europeiske anbefalingene for ikke-farmakologisk behandling av hofte- og kneartrose er kvalitetssikret og revidert i 2023 med utgangspunkt i ny forskning.

Anbefalingene er med på å danne grunnlaget for hvordan behandlingen av artrose – som er den mest utbredte av alle de revmatiske sykdommene – blir lagt opp. 

Det er professor Nina Østerås ved Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon på Diakonhjemmet sykehus som har ledet arbeidet.

Hun mener det er viktig at personer med artrose får anbefalt behandling for å redusere smerte og forbedre funksjon og livskvalitet.

Ingen kur

Hofteleddsartrose (Hofteleddsslitasje) og kneleddsartrose rammer svært mange, og forekomsten øker med en mindre aktiv befolkning som lever lengre. Rundt 50 prosent vil i løpet av livet få artrose, og sykdommen har betydelig innvirkning på individer og samfunn, forteller hun. Sykdommen kan føre til større eller mindre funksjonsnedsettelser, og mange opplever også artrosen som smertefull. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, men vi vet at risikofaktorer er overvekt, arv, tidligere leddskader og muskelsvakhet, for å nevne noen. Per i dag finnes det ingen kur. Men ved riktig behandling, kan sykdommen i mange tilfeller holdes i sjakk. 

– Det er svært viktig at behandlingsanbefalinger er oppdaterte i tråd med den nyeste forskningen på feltet. Dette kan bidra til at personer med artrose får tilgang til den mest effektive behandlingen for å mestre sine artroseplager, forteller Nina Østerås. 

Forskningsbaserte anbefalinger

Østerås har ledet arbeidet med den nye oppdateringen av behandlingsanbefalingene fra den europeiske organisasjonen innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer (EULAR).

– Det har vært en stor jobb å gå gjennom forskningsfeltet, og en gruppe bestående av 25 ledende fagfolk og personer med artrose fra 14 forskjellige europeiske land har samarbeidet om jobben, forklarer Østerås.

– Det er verd å nevne at de oppdaterte behandlingsanbefalingene bygger på anbefalingene som først ble publisert i 2013, forklarer førsteamanuensis Tuva Moseng ved Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon ved Diakonhjemmet sykehus. 

Hun har ansvaret for gjennomgangen av publisert forskning.

– Vi har gått gjennom all relevant forskning som har blitt publisert på feltet siden 2012, og i lys av disse resultatene har vi blitt enige om viktige oppdateringer, forteller Moseng.

To overordnede prinsipper

Anbefalingen har to overordnede prinsipper. Helsepersonell må vurdere hver pasients unike situasjon når de utarbeider en behandlingsplan i samarbeid med pasienten. Avgjørelser om behandling skal bygge på en helhetlig undersøkelse og vurdering av den enkeltes situasjon. En slik plan kan inneholde en kombinasjon av ulike behandlingsformer, som for eksempel trening, fysioterapi, ernæringsrådgivning, kognitiv terapi og hjelpemidler.

For det andre må pasientene få den nødvendige kunnskapen og ressursene for å delta aktivt i sin egen behandling. Det innebærer å informere pasienter om sykdommen, hvordan ulike behandlinger virker og hvordan de kan påvirke sin egen helse og artrose. Målet er å styrke pasientene til å ta mer kontroll over sin egen helse og behandling, noe som kan føre til bedre helseutfall.

Her er rådene 

Ut fra disse prinsippene er det staket ut åtte konkrete anbefalinger for å sikre god behandling av artroser:

• Skreddersy en helhetlig behandlingsplan for hver enkelt.

• Gi informasjon som gjør pasientene i stand til å forstå og mestre sykdommen.

• Utvikle individuelt tilpasset treningsopplegg, med riktig dosering over tid.

• Vurder hvordan treningen best kan tilbys den enkelte (for eksempel som gruppetrening, individuelt eller digitalt).

• Anbefal å opprettholde en sunn kroppsvekt, og om nødvendig, å gå ned i vekt.

• Anbefal gode sko og ganghjelpemidler, som krykke eller stokk, ved behov.

• Gi råd om tilpasninger på arbeidsplassen for å støtte personens evne til å stå i arbeid.

• Gi støtte over tid til livsstilsendringer, som kan hjelpe personen til å leve sunnere.

Stor enighet

– Det er viktig å få frem at ekspertgruppen var svært enig i de endelige oppdateringene og formuleringene. Det var en gjennomsnittlig enighet på mellom 9,2 og 9,8 på de enkelte anbefalingene på en skala fra 0 til 10, hvor 10 betyr fullstendig enighet. Syv av de åtte anbefalingene er også understøttet av randomiserte og kontrollerte forskningsstudier, som er den anbefalte metoden for å undersøke effekten av tiltak, forteller Østerås.