FORSKER: Legene Silje W. Syversen (tv.) og Marthe K. Brun forsker for å gi pasienter bedre behandling.

Betennelsessykdommer: Ny norsk forskning kan sikre bedre behandling

Over 50 000 nordmenn lever med kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm eller hud, og behandles med TNF-hemmere. Men hos noen danner immunforsvaret antistoffer som binder seg til medikamentet og hindrer det i å virke. Forskning fra REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus gir håp om en mer forutsigbar hverdag for disse pasientene.

Publisert Sist oppdatert

TNF-hemmere er en gruppe medikamenter som brukes i behandlingen av ulike autoimmun- og betennelsessykdommer. TNF står for tumor nekrose faktor, som er et cytokin, et protein i kroppen som spiller en viktig rolle i den inflammatoriske responsen. 

TNF-hemmere virker ved å blokkere aktiviteten til TNF-alfa, en viktig del av immunsystemets inflammatoriske respons. Ved å hindre TNF-alfa i å binde seg til sine reseptorer, reduserer disse medikamentene betennelse og dets symptomer. 

Disse medikamentene brukes i behandling av flere kroniske inflammatoriske tilstander, som revmatoid artritt, psoriasisartritt, ankyloserende spondylitt (en form for ryggradsbetennelse), Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, og noen former for psoriasis.

Forbedre og forebygge

Ny forskning ledet av Marthe Kirkesæther Brun og Silje W. Syversen viser hvordan en innovativ tilnærming kan forbedre behandlingseffektiviteten og forebygge forverring av disse tilstandene. Dette representerer et viktig skritt mot en mer persontilpasset behandling og forbedret livskvalitet for pasientene.

Psoriasis er en av de autoimmune sykdommene dere TNF-behandling kan brukes.

Etter at TNF-behandling ble tilgjengelig på 1990-tallet, har mennesker med kroniske betennelsessykdommer fått et langt bedre liv. De slipper senvirkninger av sykdommene, som ødelagte ledd eller utlagt tarm.

I dag kan to av tre behandles til nær symptomfrihet, men ikke alle får fullgod hjelp av behandlingen. Men for noen slutter medisinene å virke, over tid, og sykdommen blir verre. For dem som mister effekten av medisinene, kan hverdagen påvirkes betydelig. 

Ny metode forebygger forverring

Marthe Kirkesæther Brun, lege og forsker, er førsteforfatter i en ny artikkel i det anerkjente fagtidsskriftet The Lancet Rheumatology. Der beskrives en metode for å forhindre at sykdommen forverres, hvis kroppen hindrer medisinen i å virke.

– Hos noen danner immunforsvaret antistoffer som binder seg til medikamentet og hindrer det i å virke, forklarer Brun.

TNF-hemmere

TNF-hemmere, også kjent som TNF-alfa-hemmere, er en gruppe medikamenter som brukes i behandlingen av ulike autoimmun- og betennelsessykdommer. TNF står for tumor nekrose faktor, som er et cytokin, et protein i kroppen som spiller en viktig rolle i den inflammatoriske responsen. Her er noen nøkkelpunkter om TNF-hemmere:

Hvordan de virker: TNF-hemmere virker ved å blokkere aktiviteten til TNF-alfa, en viktig del av immunsystemets inflammatoriske respons. Ved å hindre TNF-alfa i å binde seg til sine reseptorer, reduserer disse medikamentene betennelse og dets symptomer.

Bruksområder: Disse medikamentene brukes i behandling av flere kroniske inflammatoriske tilstander, som revmatoid artritt, psoriasisartritt, ankyloserende spondylitt (en form for ryggradsbetennelse), Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, og noen former for psoriasis.

Typer: Noen kjente TNF-hemmere inkluderer etanercept (Enbrel), infliximab (Remicade), adalimumab (Humira), certolizumab pegol (Cimzia), og golimumab (Simponi).

Administrering: Disse medikamentene gis vanligvis som injeksjoner eller infusjoner. Frekvensen og doseringen varierer avhengig av den spesifikke medisinen og den tilstanden som behandles.

Effektivitet: TNF-hemmere har vist seg å være svært effektive for mange pasienter, og kan bidra til å redusere symptomer, forbedre livskvalitet, og i noen tilfeller, sakke ned eller stoppe sykdomsprogresjonen.

Bivirkninger og begrensninger: Som med alle medikamenter, kan TNF-hemmere ha bivirkninger, inkludert økt risiko for infeksjoner, allergiske reaksjoner, og i sjeldne tilfeller, potensielt alvorlige komplikasjoner som hjertesvikt eller nervesykdommer. Ikke alle pasienter responderer på denne behandlingen, og noen kan utvikle antistoffer mot medikamentet, noe som reduserer dets effektivitet.

I studien analyserte forskerne forholdet mellom dannelsen av antistoffer mot TNF-hemmeren infliximab (Remicade) og behandlingens effekt og bivirkninger. Dette ble undersøkt ved å studere 615 pasienter med kroniske inflammatoriske sykdommer i ledd, tarm eller hud. Målet var å vurdere hvordan antistoffene påvirket behandlingsresultatene.

 De fant at antistoffer mot infliximab førte til at pasientene enten ikke fikk god nok effekt av behandlingen, eller opplevde at sykdommen ble verre i behandlingsforløpet.

– Perioder med høy sykdomsaktivitet kan gjøre vanlige gjøremål vanskelig. Ikke bare blir livet lite forutsigbart, med redusert livskvalitet, men det kan også gi uopprettelig skade på ledd eller tarm. Derfor er det viktig å finne gode løsninger for disse pasientene, forteller Brun.

Persontilpasset behandling

Ved å overvåke utviklingen av antistoffer gjennom regelmessige blodprøver, kjent som terapeutisk legemiddelmonitorering, kunne de forhindre at sykdommen ble verre. Det bidro til en mer stabil og forutsigbar hverdag for pasientene.

–Ved å ta regelmessige blodprøver hos pasientene med økt risiko, kan man oppdage antistoffene tidlig og tilpasse behandlingen deretter, forklarer Brun.

Forskerne har tidligere sett på risikofaktorer for å utvikle antistoffer mot infliximab og har identifisert flere faktorer, inkludert den genetiske varianten, vevstypeantigenet HLA-DQ2.

Prosjektlederen for studien, revmatolog og forsker Silje W. Syversen, understreker at disse forskningsresultatene kaster lys på hvor viktig det er å forstå den rollen antistoffer mot TNF-hemmere spiller i behandlingen.

NOR-DRUM

Studien er en del av de velrennomerte NOR-DRUM-studiene, som undersøkte effekten av terapeutisk legemiddelmonitorering ved å tilpasse dosen av infliximab, basert på blodnivået hos hver enkelt og eventuell forekomst av antistoffer. Artiklene ble publisert i The Journal of the American Medical Association, JAMA, i 2021.

Tverrfaglig samarbeid bærer frukter

Et unikt tverrfaglig forskningssamarbeid mellom sentrale kliniske miljøer innen gastroenterologi, dermatologi og revmatologi ved Akershus Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus, samt et laboratoriemiljø ved Radiumhospitalet, har gjennomført NOR-DRUM-studiene. Pasienter fra alle helseregionene er med i studien, og hele 21 sykehus har deltatt.

– NOR-DRUM er et veldig godt eksempel på hvordan selv et lite land som Norge kan bidra med viktig forskning, dersom vi samarbeider på tvers av fag – og klinikere og basalforskere stikker hodene sammen, sier Syversen.

Veien videre

– Det hadde vært nyttig med tilsvarende studier, for å se på sammenhengen mellom tap av effekt og dannelse av antistoffer, rettet mot andre biologiske legemidler. Da ville vi kommet enda et skritt videre mot persontilpasset behandling, slik at flere pasienter vil kunne få en hverdag mindre preget av kronisk sykdom, understreker Brun.

Powered by Labrador CMS