Venclyxto opprettholdt progresjonsfri overlevelse i pasienter med leukemi

Seks års median oppfølgingstid fra fase 3-studien CLL 14 viste fortsatt PFS etter behandling med venetoclax (Venclyxto) pluss obinutuzumab (Gazyvaro) fra Roche, sammenlignet med behandling med chlorambucil pluss obinutuzumab, i tidligere ubehandlede pasienter med CLL og ko-deksisterende tilstander.

De endelige syv års oppfølgingsdataene fra fase 3-studien Murano viste vedlikeholdt PFS og totaloverlevelse (OS) med venetoclax og rituximab, sammenlignet med bendamustin og rituximab, i pasienter med relapsert/refraktorisk (R/R) CLL.

Resultatene fra studiene ble presentert muntlig under European Hematology Association (EHA) sin årlige kongress, som i går gikk av stabelen i Frankfurt i Tyskland.

Vil transformere behandling av blodkreft

– Disse resultatene understreker vår forpliktelse til å transformere hvordan blodkreft behandles i dag, og viser at venetoclax gir pasienter varige resultater med «time off»-behandling, sier Mariana Cota Stirner, hematologi-direktør i AbbVie, i en uttalelse fra selskapet.

Venclyxto utvikles gjennom et samarbeid mellom AbbVie og Roche, og kommersialiseres av AbbVie og Genentech, som er en del av Roche-gruppen, i USA, og kun av AbbVie utenfor USA. Det er en «first-in-class»-medisin som selektivt binder seg til og hemmer B-cellelymfom-2-proteinet (BCL-2). I noen typer blodkreft forebygger BCL-2 kreftcellene å gjennomgå en naturlig død eller selvdestrueringsprosess (adoptosis). Venclyxto målretter seg mot BCL-2-proteinet og hjelper kroppen med å gjenopprette adoptosis.

Dette sier dataene

I tillegg til fortsatt PFS, hadde pasientene som fikk venoteclax-kombinasjonen i CLL 14-studien også høyere rater av såkalt udetekterbar residuell sykdom (uMRD). Dataene viste også signifikant forbedring i tid til neste behandling (TTNT). De observerte forskjellene i PFS- og TTNT-fordeler mellom venoteclax-basert behandling og kjemo-immunterapi var vedlikeholdt på tvers av av alle risikogrupper, inkludert pasienter med høyrisiko molekylære egenskaper i CLL.

Ingen nye sikkerhetssignaler ble observert i seksårsanalysen fra CLL 14. De vanligste bivirkningene av grad 3 (≥2%) i pasienter som fikk venetoclax-baserte kombinasjoner var nøytropeni (lavt antall nøytrofile granulocytter), trombocytopeni, infusjonsrelaterte reaksjoner (under behandling), anmi, febril nøytropeni, lungebetennelse og leukopeni (lavt antall hvite blodceller).

Det var heller ingen nye sikkerhetsignaler fra Murano-studien. De vanligste bivirkningene (≥20%) var nøytropeni, diaré, infeksjon i øvre luftveier, utmattelse og kvalme.

Pasientene i Murano-studien som fikk to års behandling med ventoclax pluss rituximab vedlikeholdt signfikant lenge median PFS (54,7 måneder), som var studiens primærendepunkt, sammenlignet med 17 måneder for bendamustin pluss rituximab, etter syv års median oppfølgingstid.

I tillegg oppnådde de fleste av pasientene som ble behandlet med to års venoteclax-basert kombinasjon uMRD (70,3 prosent) på slutten av behandlingsløpet, og de pasientene hadde forbedret PFS og OS sammenlignet med pasienter med detekterbar MRD.