Kunstig intelligens skal gi blodkreftpasienter bedre behandling og færre bivirkninger

- Prosjektet som skal gå over tre år skal samle ulike typer data - kliniske, funksjonelle og genetiske - på pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og bruke disse til å utvikle maskinlæringsalgoritmer (kunstig intelligens) som skal forutsi respons på persontilpasset behandling, sier Sigrid Skånland.

Skreddersy behandlingen

Ved å skreddersy behandlingen på denne måten vil pasienten skånes for behandling som ikke virker, mens redusert dose vil gi færre bivirkninger.

Til daglig leder hun en forskergruppe på institutt for kreftforskning på Oslo Universitetssykehus (OUS) der hun jobber med å etablere en metode som kan veilede i valg av persontilpasset behandling spesielt av kronisk lymfatisk leukemi - en av de vanligste blodkreftsykdommene.

- Persontilpasset medisin, også kjent som presisjonsmedisin, betyr at legen velger den behandlingen som er best for pasienten basert på egenskaper til kreftcellene hos den enkelte pasient, sier hun.

Effektiv behandling er godkjent

Hun forteller at KLL er en heterogen sykdom som krever persontilpasset behandling.

Det er tre målrettede legemidler som er godkjent i Europa til behandling av KLL, Venclyxto (venetoclax), Imbruvica (ibrutinib) og Zydelig (idelalisib). Hun forteller at slik behandling er svært effektiv, men at den også kan gi bivirkninger. Den er også veldig kostbar med en prislapp opp mot 500 000 kroner per pasient årlig.

Redusere bivirkninger og kostnader

Sigrid Skånland sier at forskningen skal kunne gi svar på hvordan behandlingen kan individualiseres og bli mer presis og effektiv slik at behov for behandling blir så kortvarig som mulig. - Det vil redusere bivirkningene som pasientene opplever og redusere behandlingskostnadene slik at pengene som spares kan brukes på andre områder, sier hun.

I dag jobber tusenvis av forskere i verden med å utvikle dataprogrammer som skal oppdage kreftceller, sortere pasienter og vurdere hvilken behandling som er best for den enkelte. Forventningene har vært store, men hittil har resultatene vært magre. Dette er med andre ord et forskningsfelt som venter på et gjennombrudd.

Forskerne som deltar i prosjektet kommer fra seks europeiske land og har ulik fagbakgrunn. - Vi skrev søknaden sammen og det er et veldig sterkt team av forskere som nå gleder seg enormt til å jobbe sammen. Vi har toppforskere innen KLL fra Danmark, Tyskland og Sveits. Vi har biostatistikere fra Finland og helseøkonomer fra Romania, sier hun.