Kronikk
Helsenæringen kan bli Norges viktigste næring i fremtiden
Fremtidens helsebudsjetter må ha et tilstrekkelig investeringsnivå i møte velferdssamfunnets store utfordringer. Andelen yrkesaktive faller i takt med at vi stadig blir flere eldre. Dette betyr at bærekraften i vårt helsevesen er på bristepunktet. Helsenæringen representerer en næring som hjelper mennesker til å få et bedre liv og være lengre i arbeidslivet – samtidig som den bidrar til økt, norsk velferd. Dette kan bli en av Norges viktigste næringer i fremtiden, og som kan løse mange av utfordringene vi står overfor.
Den 10. juni ble årets utgave av "Helsenæringens verdi" publisert, en rapport utarbeidet av Menon Economics, som beskriver hele den norske helsenæringen i tall, samfunnsverdi og betydning for økt kvalitet og effektivitet i helsesektoren. Funnene viser at den norske helsenæringen opplever vekst, både i verdiskaping og omsetning, og er en av landets raskest voksende næringer. Helsenæringen omsatte totalt for 154 mrd. kr. i 2020 og eksporterte for 27,2 mrd. kr. i 2021. Til sammenligning er dette nesten 60 prosent høyere enn verdien av krafteksporten i 2021. Næringen har 83.500 sysselsatte i Norge, og det har vært en vekst i sysselsettingen på hele syv prosent fra året før. En betydelig andel av omsetningen i den private helsenæringen kommer fra samarbeid med det offentlige, som for eksempel gjennom leveranse av tjenester, medisiner, teknologiske hjelpemidler og utstyr som det offentlige helsevesenet er avhengig av.
Reduksjon av sykdomsbyrde
Det viktigste samfunnsbidraget fra oss i helsenæringen er knyttet til reduksjon av sykdomsbyrde. De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til sykdom og ulykker er estimert av Menon Economics til 2.200 milliarder kroner per år. Til sammenligning er Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) på litt over 3.000 milliarder kroner.
Helseinnovasjoner har de siste hundre årene bidratt til en reduksjon i Norges sykdomsbyrde, det har faktisk vært med å endre vårt samfunn fundamentalt. Mens man på tidlig 1900-tallet kunne dø av en liten infeksjon i en finger, har antibiotika og mange ulike metoder og forbedringer bidratt til å gi nordmenn 30 ekstra leveår. Korona-pandemien har også minnet oss på at det er få andre området i samfunnet hvor teknologiske gjennombrudd har en så fundamental betydning for våre liv. Menon Economics trekker fram i Helsenæringens verdi fram at denne innovasjonen vil være helt avgjørende også i møte med fremtiden.
Vil gjøre helse til en næring for hele Norge
Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å sikre et helsevesen som er i stand til å møte den demografiske utviklingen, uten å gå på bekostning av kvalitet på tilbudet og samtidig unngå en todeling i helsevesenet. Rapporten peker på at svaret ligger i flere kliniske studier, økt satsing på utvikling og innføring av produktivitetsfremmende teknologi og metoder i helsevesenet, samt et tett samarbeid med private helse og velferdsvirksomheter innen flere kliniske studier, behandling, rehabilitering og forebygging for å sikre helsetjenester av høy kvalitet, nok kapasitet og kostnadseffektivitet.
For at dette skal blir en realitet og for å gjøre helse til en næring for hele Norge, må vi tørre å satse på den med politisk vilje og prioritering. Dette kan bli Norges viktigste næring i fremtiden.
