Immunforsvaret som våpen

– Kreft er vanskelig å behandle og kurere. Mange har prøvd, men det er utfordrende fordi kreftcellene har forskjellige mutasjoner som er forskjellige fra pasient til pasient, sier Anders Sundan, professor ved Senter for myelomatoseforskning ved NTNU og St.Olavs hospital.

Han fortsetter med å fortelle om hvordan immunforsvaret vårt kan være med og bekjempe blodkreft. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål som framtiden må gi svar på. Selv eksperter som Anders Sundan og hans kolleger skjønner ikke helt mekanismene som fører til beinsykdom ved myelomatose. I tillegg vet man ikke nok om hvordan immunforsvaret fungerer.

– Likevel er det gode holdepunkter for at immunsystemet kan beskytte mot kreftutvikling. Det må læres opp til å forstå hva som er våre egne proteiner og hva som må bekjempes.

CAR-T, BiTEs og sjekkpunktterapi

I foredraget, som kan ses i sin helhet på hjemmesiden til Blodkreftforeningen, forteller Anders Sundan om noen av de beste våpnene i kampen mot blodkreft.

Sjekkpunktterapi

T-cellene styrer immunresponsen i kroppen og kan beskytte mot feil og infeksjoner inne i cellene. De utgjør «kommandosentralen» som styrer hele immunsystemet og avgjør om en immunrespons skal bli kraftig, moderat eller om systemet skal dempes ned.

T-cellene kan også drepe andre celler om nødvendig og kan direkte angripe og drepe kreftceller på samme måte som den angriper celler med et virus eller en bakterie. Aktiviteten til T-celler styres av stimuli som både kan fremme og hemme T-celleaktivering slik at T-cellene får

signal om å gi gass eller bremse.

Et eksempel på immunterapi er å behandle pasienter med et antistoff som slipper opp bremsene på T-cellene. Det kalles sjekkpunktterapi.

CAR-T

CAR-T har vær en stor suksess på enkelte leukemier og det er rettet mot et protein som heter CD-19. Man kan lage en kunstig T-celle mot et fremmed antigen, det vi kaller CAR (Chimeric Antigen Reseptor) T-behandling.

– Vi tar da ut T-celler fra pasienter og tilfører en kunstig T-cellereseptor, som består av to ting. Det ene er en bit som gjenkjenner det fremmede antigenet og det andre er en bit som aktiverer T-cellen. Det er ganske omfattende å ta ut T-cellene, og tilføre den kunstige T-cellereseptoren ved at vi infiserer den med et virus så de begynner å produsere den kunstige T-cellereseptoren. Til slutt må en dyrke opp svært mange celler og sette dem tilbake i pasienten.

BiTE

Et tredje eksempel på immunterapi kalles BiTEs, og er veldig enkelt fortalt en metode som binder T-celler sammen med kreftceller, samtidig som T-cellene blir aktiverte. I år er det to fase III-studier som skal undersøke ulike antistoffer i kombinasjon ved myelomatose.

Sensasjon

Ulike former for immunterapi har ført til sensasjonelle framskritt innen kreftbehandling de siste fem til ti årene. Det har vært en kjempesuksess i behandling av føflekkreft.

– Og hvis man kombinerte dette med kjemoterapi så kunne man gå fra en sykdom som jeg vil si var absolutt dødelig for 7, 8 år siden til i dag hvor 40 til 60 prosent blir kurert. Det er sensasjonelt, ingen kunne drømme om det for ti år siden!

Denne metoden har blitt prøvd ved myelomatose, men der har det faktisk ikke virket så godt. Et forsøk der pasienter fikk både Lenalidomide og skjekkpunktterapi gikk det faktisk litt dårligere med. Vi har brukt mye tid på labben i flere år uten å ha kommet til bunns i denne saken.

I år startes to nye fase-III-forsøk som skal undersøke kombinasjonen av flere medikamenter.

Denne artikkelen stod første gang på trykk i I Margen, som er medlemsbladet til Blodkreftforeningen. Du kan lese flere historier her