Stadig flere yngre rammes av tarmkreft: - Gå til legen om du har disse symptomene

Det oppfordrer Eva Hofsli. Hun er overlege på Kreftklinikken på St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU. Hun er også leder i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG).

Nest største kreftform

Tykk- og endetarmskreft, vanligvis kalt bare tarmkreft, er nå den nest hyppigste kreftformen både blant norske menn og kvinner. I 2018 fikk 4602 denne diagnosen, 2426 var menn og menn og 2176 kvinner. Det har faktisk skjedd en tredobling i løpet av 40–50 år i Norge. Tarmkreft rammer først og fremst personer over 70 år. Men den nye tendensen med at stadig flere under 50 år får tarmkreft, bekymrer Eva Hofsli.

Disse symptomene må du se etter

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger, men dette er de vanligste symptomene:

• Blod og slim i avføringen

Blod i avføringen eller blødning fra endetarmsåpningen er det hyppigste symptomet på tarmkreft. Kreft i endetarmen vil i starten ofte gi symptomer som kan minne om hemoroideplager.

• Endret avføringsmønster

Endring i avføringsmønsteret til mer uregelmessig avføring, forstoppelse, diaré eller avføring av vekslende konsistens er andre symptomer på tarmkreft. Imidlertid kan disse symptomer også forekomme ved alminnelige tilstander som forstoppelse og irritabel tykktarm. På grunn av risikoen for tarmkreft er det derfor viktig at tykktarmen undersøkes ved en koloskopi hvis endringen i avføringsmønsteret har vart i mer enn 3-4 uker.

Vil du lese flere slike artikler? Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev her!

Andre symptomer kan være magesmerter, kvalme, nedsatt appetitt og vekttap. Men disse opptrer som regel først når sykdommen har kommet et godt stykke i utviklingen.

– Det er urovekkende at vi har hatt en tredobling på femti år, og at stadig flere unge får denne kreftformen. Vi liker å tro at vi har samme livsstil som svensker og dansker, men de har ikke hatt den samme økningen. Sykdommen tar vanligvis 15–20 år å utvikle, så forklaringen på veksten ligger trolig mange år tilbake i tid, forteller hun.

Kan snu trenden

– Tarmkreft er en av de «mest langsomme» kreftformene. Du kan ha tarmkreft ganske lenge før du får symptomer på sykdommen. Når sykdommen først er oppdaget, er oddsene ofte relativt dårlige fordi sykdommen ofte er kommet langt. Overlevelse er for eksempel mye dårligere enn ved brystkreft. Totaloverlevelse for tarmkreft ligger i underkant av 70 prosent, mens den er på om lag 90 prosent for brystkreft, sier Hofsli.

Må bli flinkere å gå til legen

Tarmkreft begynner som små polypper. Rundt 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft, og det tar vanligvis 5 til 10 år fra polyppen oppstår til det er utviklet kreft. Polypper kan som regel lett fjernes ved å snøre dem av med en slynge som føres inn gjennom et koloskop, og man hindrer dermed at de utvikler seg videre.

Hun mener at både menn og kvinner må bli flinkere til å gå til legen når de har symptomer på tarmkreft. Tarmkreft er dessuten en sykdom som til en viss grad kan forebygges. Hofsli sier at om lag 1/3 av tilfellene trolig kan forebygges.

- Med økt fokus på symptomene og en sunnere livsstil, vil det være mulig å snu denne utviklingen. Hva vi gjør i de neste årene kommer vil avgjøre om veksten kommer til å fortsette, sier hun.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev her!

Familiær sårbarhet

Bare om lag 3 prosent av tilfellene med tarmkreft skyldes medfødt genfeil som øker risikoen for tarmkreft. -Så er det en gruppe på om lag 20 prosent som har det vi kaller familiær sårbarhet, der vi ser en opphopning i familier, men der vi ennå ikke har påvist genfeil. I de aller fleste tilfellene bare oppstår tarmkreft sporadisk og i likhet med mange andre sykdommer henger den til en viss grad sammen med vår livsstil. Vi regner med at om lag 30 prosent av krefttilfellene skyldes livsstil, sier Eva Hofsli.

Mars er tarmkreftmåneden

Mars er den internasjonale tarmkreftmåneden og da skal det settes et ekstra fokus på forebygging og behandling. - Vi skal blant annet gjennomføres en fagdag om tarmkreft på Vitensenteret i samarbeid med Kreftforeningen og Dagens Medisin, og vi retter fokus mot forebygging av kreft og behovet for mer forskning for å bedre kunnskapsgrunnlaget og behandlingen av tarmkreft.

Internasjonalt kalles måneden for Blue March. Opphavet er at president Clinton i år 2000 utpekte mars til tarmkreftmåneden. Blått er den veletablerte fargen. Eva Hofsli oppfordrer både helsepersonell og folk flest til å bruke denne måneden til å øke fokuset på sykdommen. - Snakk om screening, snakk om forebygging av denne sykdommen, snakk med familien din og spør om noen i familien har hatt sykdommen. Det viktigste er å sette fokus på symptomer i form av endret avføringsmønster og blod i avføringen, sier hun.

Screening på vei

Norske helsemyndigheter anbefaler screening for å avdekke kreft eller forstadier til kreft for tre grupper: brystkreftscreening for alle kvinner mellom 50 og 69 år, livmorhalskreft-screening for kvinner mellom 25 og 69 år og screening av tarmkreft for alle over 55 år i en periode på ti år.

De to første programmene er i full gang, mens tarmkreftscreening er under etablering og forventes å være landsdekkende innen 2024.

Screening reduserer relativ risiko for å dø av tarmkreft med 10–30 prosent.

– Mange sier ikke fra om symptomer og bekymringer før kreften har fått utviklet seg lenge, og da er dessverre prognosene dårlige. Derfor er nasjonal screening viktig. Men ikke vent på screeningprogrammet - dersom du mistenker at du kan ha tarmkreft bestill time hos fastlegen i dag, oppfordrer Hofsli.

Trenger mer forskning

Selv om flere får tarmkreft i Norge, er det flere som overlever kreften. Dødsraten er sunket jevnt de siste tiårene. Det skyldes først og fremst forbedringer i de tre standardmodalitetene operasjon, strålebehandling og cellegift.

Mens diagnoser som føflekkreft og lungekreft har sett svært gode resultater med immunterapien sjekkpunkthemmere har ikke immunterapi vist seg å ha særlig stor effekt på tarmkreft.

Vil du lese flere slike artikler? Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev her!

Men en undergruppe av pasienter med tarmkreft har god effekt av immunterapi. Felles for disse pasientene er at de har et spesielt genetisk uttrykk i kreftcellene sine. Det kalles MSI (mikrosatelitt instabilitet). Høsten 2019 vedtok Beslutningsforum at bruk av immunterapi – PD-1 hemmere – til pasienter med MSI uttrykk i kreftcellene sine skulle bli et tilbud for pasienter i det offentlige helsevesenet.

MSI forekommer hos 15% hos alle som har tarmkreft. Hos de resterende 85 prosent kan det være andre genfeil eller mekanismer som er årsak til at en har fått kreft. Av pasienter med spredning, så er det omlag 5 prosent som har svulst med MSI.