Ny studie: Brystkreftpasientene med dårligst prognose har 20-40 ganger økt risiko for å dø av brystkreft tidlig

Giske Ursin er seniorforfatter av posterstudien (krever innlogging) som nå er presentert på ESMO Breast 2021. I studien har forskerne, undersøkt 24,137 kvinner mellom 20 og 74 år mellom 2005 til 2015 som har hatt ulike former for brystkreft.

Stadium grad og subtype - viktig for prognose

Ursin sier til Healthtalk at artikkelen viser at selv i perioden 2005-2015, med moderne brystkreftbehandling, spiller både brystkreftens stadium, grad og den molekylære subtypen brystkreftsvulst, en rolle for pasientenes prognose.

Brystkreft deles i hovedsak inn i fire stadier. Stadiene beskriver størrelse på svulsten, innvekst i omkringliggende organer, og fjernspredning til andre organer.

• Stadium I: Svulsten er liten og begrenset til selve brystet.
• Stadium II: Svulsten er begrenset til brystet og nærliggende lymfeknuter.
• Stadium III: Svulsten er større enn fem centimeter.
• Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre organer i kroppen.

TNM-klassifikasjonen er et viktig system som betegner hvor utbredt sykdommen er på det tidspunktet den påvises.

Denne klassifiseringen skjer etter regler fastsatt av den internasjonale kreftorganisasjonen.

• "T": Tumor, betegner utbredelsen av den lokale svulsten.
• "N" Node eller lymfe, uttrykker om det er spredning til lymfeknuter.
• "M": Metastaser, uttrykker fjernspredning.

Stadieinndelingen og TNM-klassifikasjonen er av stor betydning når det skal bestemmes hvilken behandling som skal gis og for vurdering av prognose.

Svulsten kan dessuten bestå av blant andre følgende subtyper:

• Hormon-følsom/HER-2 negativ
• Hormon-følsom/HER-2 positiv
• Hormon-negativ/HER-2 positiv
• Trippel negativ

Jo høyere stadium og høyere grad, jo dårligere er prognosen. Og noen av de molekylære subtypene gir en betraktelig dårligere prognose enn andre. Subtypen trippel negativ anses som den dårligste prognosen.

-Disse faktorene er viktige hver for seg, men når de settes sammen, finner vi enorme forskjeller på tvers av grupper av pasienter med ulike svulster, poengterer Ursin.

-De gruppene med dårligst prognose, hadde 20-40 ganger økt risiko for å dø av brystkreft sammenlignet med de med best prognose.

Ursin understreker at funnene i klartekst forteller hvor viktig det er at brystkreft oppdages tidlig.

-Prognosene er veldig mye bedre når svulsten oppdages når den er liten og har et ikke-aggressivt vekstmønster, forklarer hun.

Store endringer over tid i behandling og overlevelsesgrad

På brystkreftfeltet har immunhistokjemi, altså vevsundersøkelser, i tillegg til grad og stadium, vært kjente, uavhengige årsaksforklaringer for brystkreftdød.

Fordi det har vært store endringer innen brystkreftbehandling, og overlevelsesgraden derfor har økt, har man i studien benyttet seg av nyere populasjonsdata, for å undersøke summen av subtyper, grad og stadium, og hvilken påvirkning dette har på brystkreftdød.

Forfatterne understreker at det er viktig, ved introduksjon av nye behandlinger, at man kontinuerlig re-evaluerer rollen til ‘de opprinnelige prognosemarkørene for store, populasjonsbaserte data.

Dette er viktig både for bekrefte, men også, hvis det er nødvendig, for å oppdatere måten man arbeider på.

Bekymring for forsinkelser ved COVID-19

-Fordi brystkreft bør oppdages tidlig, bekymrer vi oss over konsekvensene av COVID-19 nedstengningen av Mammografiprogrammet i fjor, forteller Ursin.

Mammografiprogrammet stengte ned i midten av mars 2020, og de ulike helseforetakene åpnet gradvis på forsommeren eller tidlig høst.

I dag er etterslepet tatt inn på mange sentre, men noen henger etter med opp til seks måneder.

-Bekymringen vår er at svulsten hos noen kvinner kan ha vokst, hvilket betyr at de må ha mer omfattende behandling. Dette kan igjen påvirke livskvalitet og risiko for seneffekter av behandlingen.

I tillegg er vi bekymret for at forsinkelsen i verste fall kan ha påvirket prognosen til disse kvinnene, sier Ursin.