Norges to private kreftklinikker har rekordvekst

– Fra i fjor til i år har vi doblet vår aktivitet, og vi behandler nå rundt 50 pasienter. Pågangen er stor. Vi er glade for å kunne hjelpe pasienter som ikke har et tilbud. Når man har en så alvorlig diagnose som kreft, har man ofte ikke tid til å vente på at ny behandling skal finansieres av det offentlige, sier onkolog Øystein Flatebø, som leder Aleris kreftsenter.

Rask teknologisk utvikling

Økningen kan ifølge Flatebø forklares med den hurtige teknologiske utviklingen innen medisin og diagnostikk, at det tar tid før nye legemidler blir godkjent for refusjon av Beslutningsforum og at Aleris har et stort tverrfaglig team inkludert akuttberedskap i tillegg til kreftleger og onkologiske sykepleiere.

– Vi behandler med et bredt spekter av legemidler. For noen år siden var det nesten bare immunterapi vi brukte, men i det siste har vi inkludert flere nye medikamenter, spesielt persontilpassede. I mange tilfeller kan vi tilby kreftbehandling som er godkjent av legemiddelmyndigheter i USA og Europa, men som av ulike årsaker ennå ikke er godkjent for refusjon i offentlige sykehus, sier han, og legger til:

– Det vil alltid være et sprik mellom det de nyeste studiene viser at er effektiv kreftbehandling, og det som tilbys som standardbehandling i Norge, sier kreftlegen.

Også den private Kreftklinikken opplever stor etterspørsel.

– På våre to klinikker i Oslo og Arendal behandler vi nå om lag 50 pasienter med de mest avanserte behandlingsmetodene som ennå ikke er tilgjengelige for pasienter i det offentlige helsevesenet.

Startet i Arendal

Det sier kreftlege og leder av Kreftklinikken, Marius Normann, når HealthTalk møter han i sørlandsbyen Arendal, i båt på vei mot hans andre kreftklinikk i Arendal. Den relativt nye klinikken i Arendal har nå så mange pasienter at de behandler pasienter 1-2 dager hver uke.

Denne høsten flyttet kreftlegen med familien til Sørlandsbyen fra Oslo.

– Selv om jeg gjør sørlending av meg, vil jeg pendle til Oslo noen dager i uken for å jobbe ved vår andre klinikk på Nordstrand, sier han, mens han forsiktig styrer ribben mot brygga, som ligger bare et steinkast unna Kreftklinikkens avdeling i Arendal.

På grunn av den økende pasientmengden har han nylig ansatt en ny kreftlege. Klinikken har også en pasientkoordinator og en stråleterapi-koordinator på teamet sitt.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Pasientene som kommer til Kreftklinikken har ofte vært gjennom alle behandlinger som er tilgjengelig i det norske offentlige helsevesenet. Flere har også vært med i kliniske studier der de har fått såkalt utprøvende behandling.

Privat helseforsikring

Normann belyser hvorfor det er behov for privat kreftbehandling i Norge:

– Hver uke får mange pasienter beskjed fra deres offentlige kreftlege at den offentlige spesialisthelsetjenesten ikke kan tilby ytterligere effektiv behandling. Det skyldes at Beslutningsforum ikke har gitt refusjon til nye legemidler som har fått markedsføringstillatelse av Statens legemiddelverk og dermed har dokumentasjon på at de er effektive og er trygge å bruke.

Samtidig har stadig flere nordmenn privat helseforsikring, og de blir ofte henvist til Kreftklinikken via forsikringsselskapene.

– Men vi ser også at mange kreftpasienter velger å finansiere behandlingen selv. Jeg opplever dessuten at stadig flere blir rådet av sin offentlige kreftlege om at det kan være riktig tidspunkt å vurdere privat behandling, sier Marius Normann.

Øystein Flatebø fra Aleris opplyser at fordelingen mellom pasienter som selv betaler for behandlingen og de som får den dekket via helseforsikring, er ganske jevn.

- Våre pasienter finner oss på ulike måter. Noen kommer via helseforsikringsselskapene, mens andre blir henvist av sine kreftleger fra offentlige sykehus. Flere offentlige kreftspesialister kontakter meg personlig for å høre om vi har effektive behandlinger som vi kan tilby deres pasienter. Vi har også mange som oppdager oss online og tar direkte kontakt. Omtrent halvparten av våre pasienter betaler selv, mens den andre halvparten har behandlingen dekket av helseforsikring, forteller han.

De aller fleste som har privat helseforsikring (behandlingsforsikring) i dag, har dette som et gode på arbeidsplassen. Ifølge tall fra Finans Norge har omtrent 670 000 nordmenn helseforsikring dekket gjennom sin arbeidsgiver, mens om lag 80 000 har kjøpt sin egen helseforsikring.

Kostbar behandling

Forsikringen kan komme godt med, for en behandling med persontilpasset medisin vil normalt koste godt over én million kroner.

Flatebø forteller at han opplever at kreftlegene på offentlige sykehus gjør det de kan for pasientene.

– Når de offentlige kreftlegene ikke har mer effektiv behandling å tilby, benytter de seg noen ganger av unntaksregelen som gjør det mulig å ta i bruk medisiner som har fått salgs- og markedsføringstillatelse i EU/Norge, og som er under saksbehandling i Beslutningsforum, sier han.

Gentester kreften

Både Aleris Kreftsenter og Kreftklinikken tilbyr avansert gentesting av kreften, såkalt NGS-testing som står for ‘Next Generation Sequencing’. Gensekvensering gjør at kreftlegene kan velge den medisinen som er skreddersydd til den molekylære profilen til pasientens kreftsvulst. Dette øker behandlingseffekten og reduserer bivirkningene. Prisen ligger på rundt 50 000 kroner.

Les også: Det pågår en revolusjon i kreftbehandlingen

– Når vi gentester en kreftsvulst, så analyserer vi den. Vi finner oppskriften på akkurat den spesifikke kreften: hvordan den oppfører seg, og hvordan den deler seg. Da kan vi finne andre måter å angripe den på, forteller legen.

Flere og flere pasienter får utført gentest av sin kreft ved offentlige sykehus, men dette gjelder hovedsakelig dem med spredningskreft. Mange med kreft i tidlige stadier får ikke tilbud om gensekvensering fra det offentlige. En utført gentest kan ofte lette prosessen med å oppnå unntak slik at pasientene får bruke nye legemidler som fortsatt er til vurdering i Beslutningsforum.

Stort behandlingsgap

– Det vi forsøker å få til her hos oss, er å finne mulige behandlingsalternativer til pasienter som har vært gjennom alle behandlingene som de offentlige sykehusene kan tilby. I noen tilfeller er det ny og lovende behandling som bør tilbys nydiagnostiserte pasienter, som foreløpig ikke er tatt inn i offentlig kreftbehandling. I dag er det blitt et ganske stort gap mellom det som finnes av tilgjengelig behandling og det som tilbys av norske offentlige sykehus, sier Marius Normann.

– Kan du si noe om effekten av behandlingene for pasienter?

– Det varierer veldig. Siden vi stort sett har pasienter som er ved veis ende av det som det offentlige kan tilby, så er det mange som er ganske syke. Det er ganske mange av de pasientene vi vurderer hvor vi konkluderer at alle de gode behandlingene vi kjenner til allerede prøvd, og da må vi være ærlige på å formidle det også. Likevel har vi det privilegiet at vi får jobbe med de absolutt nyeste og mest innovative behandlingsprinsippene. Mye av det nye som kommer virker jo virkelig godt, så vi har hatt noen oppsiktsvekkende gode responser. Det varierer endel fra medikament til medikament, men særlig for de nye ADC-ene ser vi en del virkelig gode responser og effekten ser ut til å være langvarig.

Les også: Presisjonsmedisin skreddersys til behandling av kreftsvulstene

ADC står for for 'Antibody Drug Conjugate', også kjent som målrettet cellegift. Dette er en banebrytende behandlingsmetode hvor cellegiften er koblet til et antistoff som søker opp og binder seg til kreftceller, og deretter frigjør cellegiften direkte i kreftcellene.

Marius Norman benytter blant annet av to slike medikamenter, Enhertu og Trodelvy, i behandling av blant annet brystkreft. Flere pasienter oppnår stor effekt.

– Disse to målrettede legemidlene bruker også vi relativt ofte, men også den målrettede cellegiften Padcev er mye brukt til pasienter med urotelial- og blærekreft, sier Øystein Flatebø. Beslutningsforum vedtok i mai i år at Padcev ikke skal tas i bruk i offentlig kreftbehandling. “Det er ikke dokumentert at prisen på legemidlet står i forhold til dokumentert klinisk nytte” var begrunnelsen. Dermed er det bare på de to private kreftklinikkene at pasientene kan få denne behandlingen.

Etter lang tids vurdering sa Beslutningsforum nylig ja til at Enhertu og Trodelvy legemidlene kan tilbys på offentlige sykehus - kun på visse, avgrensede indikasjoner - det vil si varianter av kreften.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev her

– Det er alltid målsetningen; å få de nye legemidlene inn på offentlige sykehus så raskt som mulig. Selv om jeg lever av å jobbe i tomrommet mellom hva som er mulig å behandle og hva det offentlige tilbyr, så er også min rolle å hjelpe pasientene til å få ny behandling så raskt som mulig i offentlig regi - når behandlinger som bare vi har hatt muligheten av å tilby - endelig blir innført på offentlige sykehus.