Lovende mRNA-vaksine mot bukspyttkjertelkreft

Resultatene ble onsdag publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Dårlig prognose

I overkant av 900 nordmenn får hvert år diagnosen bukspyttkjertelkreft. Kreftformen svært dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose. Tall fra kreftregisteret viser at gjennomsnittlig levetid for pasienter med pankreaskreft er om lag 6 måneder fra diagnosetidspunktet. Kun 25 prosent av de som får diagnosen lever mer enn ett år og bare 5 prosent lever i 10 år.

I 2020 døde 771 nordmenn av denne kreftformen, viser tall fra Dødsårsaksregisteret. Dette gjør bukspyttkjertelkreft til den fjerde dødeligste kreftformen, til tross for at den bare er den 12 største kreftformen målt i antall nydiagnostiserte.

Persontilpasset kreftvaksine

Forskerne på Memorial Sloan Kettering Cancer Center in New York, under ledelse av dr. Vinod Balachandran samarbeidet med BioNTech, selskapet som sammen med Pfizer utviklet en vellykket Covid-vaksine, for å analysere genetiske data fra pasientenes svulster og lage personaliserte vaksiner. Resultatene blir beskrevet som svært lovende av eksperter. Studien er et betydelig skritt fremover i utviklingen av kreftvaksiner skreddersydd til individuelle pasienter.

Fase 1-studien var imidlertid liten og kun 16 pasienter deltok og de ble fulgt opp i . Åtte av pasientene responderte på vaksinen som lærer deres immunforsvar hvordan de kan gjenkjenne og bekjempe kreftcellene. Ingen av de åtte har sett kreften komme tilbake.

Nykode gjør børsbyks etter nye data fra kreftvaksinestudie

Studien var ikke designet for å teste om vaksinen var effektiv. Studiens endepunkt var å finne ut om behandlingen var trygg og praktisk gjennomførbar. Forskerne ønsket også å finne ut om tre-trinns-behandlingen de testet ville skape de ønskede immunresponsene.

Tre-trinns-behandling

Først fjernet kirurger pasientenes svulster som ble sendt til et BioNTech-laboratorium i Tyskland. Der gensekvenserte forskere svulstene og pasientens blod. De sammenlignet disse settene med gener for å finne de genene som var endret i kreftcellene. Etter at de identifiserte de endrede genene, ble disse kjørt gjennom et dataprogram som valgte ut de som ville være mest effektive å rette behandlingen mot. Deretter ble det produsert personlige mRNA-vaksiner for hver av pasientene. De fikk åtte doser, som ble infusert i blodet for å stimulere kroppen til å produsere T-celler. Etter de åtte dosene med vaksine ble pasientene behandlet i seks måneder med kjemoterapi. Etter det fikk de en siste vaksinedose.

Forskere har slitt i flere tiår med å lage effektive kreftvaksiner, blant annet fordi de har trent immunsystemet på proteiner som finnes både på svulster og normale celler. Å skreddersy vaksiner til muterte proteiner som bare finnes på kreftceller, bidro trolig til å fremprovosere sterkere immunresponser og åpnet nye veier for å behandle enhver kreftpasient, sier Ira Mellman til New York Times. Hun er visepresident for kreftimmunologi ved Genentech, som utviklet bukspyttkjertelkreftvaksinen sammen med BioNTech.

Det tok bare mellom 6-9 uker å produsere den persontilpassede mRNA-vaksinen til hver enkelt pasient. Og siden de først begynte å teste vaksinene for omtrent et tiår siden, har BioNTech senket kostnadene fra omtrent 350 000 dollar per dose til mindre enn 100 000 dollar ved å automatisere deler av produksjonen.

Konkurranse

Det norske biotekselskapet Targovax startet i mars kliniske studier i USA av sin kreftvaksine TG01 i behandlingen av bukspyttkjertelkreft. Vaksinen gis sammen med immunsjekkunkthemmeren balstilimab. Behandlingen hjelper immunforsvaret med å bekjempe kreft forårsaket av mutasjoner i RAS-genet ved på styrke immunresponsen mot RAS-mutasjoner. Fase 1-studien omfatter 24 pasienter.

Også Moderna gjennomfører studier for å teste ut kreftvaksiner. HealthTalk har nylig omtalt en studie der en eksperimentell mRNA kreftvaksine som er utviklet av Moderna og MSD reduserte risikoen for tilbakefall og død av føflekkreft med 44 prosent når den ble gitt sammen immunterapien Keytruda (pembrolizumab) i forhold til Keytruda alene.

"Spennende data" fra studie på MSD og Modernas kreftvaksine mot føflekkreft

Selskapene sier de vil starte en fase 3-studie på pasienter med melanom i 2023, og raskt utvide til ytterligere tumortyper, inkludert ikke-småcellet lungekreft.