Leder i Kreftforeningen refser helseministeren for treg innføring av nye legemidler

I innlegget, som er skrevet av Ross og Kreftforeningen på vegne av 45 pasient- og pårørendeorganisasjoner, peker Ross på at Kreftforeningen og de andre foreningene for ett år siden ga Kjerkol over 100 000 underskrifter med krav om raskere tilgang til nye medisiner. Men nye tall fra den såkalte WAIT-studien, som HealthTalk nylig skrev om, viser at ventetiden heller blir lengre.

Reagerer på Trodelvy-tid

Ross viser videre til at de i snitt nå tar ett år og to måneder fra et legemiddel er godkjent i EU og til det er vedtatt innført i den offentlige helsetjenesten av Beslutningsforum. Dette skal være en økning på én måned fra samme tid i fjor. For kreftmedisiner alene er ventetiden halvannet år. Lederen i Kreftforeningen peker blant annet på den nylige godkjenningen av brystkreftmedisinen Trodelvy.

«Da den ENDELIG ble besluttet innført i møte i Beslutningsforum mandag, hadde ventetiden vart i halvannet år for en pasientgruppe som har en forventet levetid uten behandling på sju måneder! Den lå til vurdering hos Statens legemiddelverk i nesten ett år. De første fem månedene sto den i kø uten saksbehandler», skriver Ross i Aftenposten.

Vil komme med tydeligere krav

Samtidig påpeker Ross at myndighetene ikke er alene om ansvaret, og at legemiddelindustrien og dens selskaper også er ansvarlig for den lange ventetiden.

«Leif Rune Skymoen, fersk leder i Legemiddelindustriforeningen, må få sine medlemsbedrifter til å forstå at Norge er et lite land, men med et svært forutsigbart marked», skriver hun.

Ross avslutter med å si at aktørene i år vil være enda tydeligere i sine krav.

«Store kapasitetsutfordringer knyttet til vurderingene av legemidler fører til at pasienter lider og dør. Gi dem ressursene de trenger, og forlang en kraftig reduksjon i saksbehandlingstid eller legg oppgavene over på andre instanser», avslutter Kreftforeningens sjef.