Injiserbar immunterapi: Trenger ikke metodevurdering med lik eller lavere pris

Onsdag 17. januar ble PD-L1-hemmeren Tecentriq (atezolizumab) den første immunterapien mot kreft som ble godkjent i en såkalt subkutan utgave. Det betyr i praksis at immunterapien settes som en sprøyte under huden, i motsetning til dagens intravenøse infusjoner, som gis direkte inn i blodårene.

Tid spart = penger spart

Forskjellen på de to administrasjonsformene er uten tvil tidsbruken. Tiden det tar å gi medisinen til en pasient vil potensielt kunne reduseres fra nærmere én time til helt nede i fire minutter, og den subkutane utgaven kan potensielt også settes utenfor sykehus, for eksempel på et sykehjem. 

Åslaug Helland: EU-godkjenning av immunterapi som sprøyte vil bety mye for pasientene

Samtidig som den første subkutane immunterapien har blitt godkjent, har også Beslutningsforum for Nye Metoder, som bestemmer hvilke legemidler helseforetakene skal betale for pasientene, sagt ja til en hurtiginnføringsordning for immunterapi. Men hvor står de subkutane utgavene av disse legemidlene i forhold til denne ordningen?

Nettopp det har HealthTalk spurt Beslutningsforum om: Skal denne nye administrasjonsformen også godkjennes av dem, og vil dette i så fall bli en del av modellen for hurtiginnføring av immunterapi?

Peker på prisen

– Generelt er det slik at dersom legemiddelprisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for en tidligere innføring, er det trolig ikke behov for en egen prosess i Nye metoder. Det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Hvilken type metodevurdering som eventuelt er hensiktsmessig vurderes også konkret i hvert enkelt tilfelle, svarer Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst og medlem i Beslutningsforum, i en e-post til HealthTalk.

Spreng er også leder av Bestillerforum for nye metoder. De beslutter hvilke metoder som skal gå til nasjonal metodevurdering og hvilken type metodevurdering som skal utføres.

Satt ny maksimalpris

Nettopp pris har blitt et sentralt diskusjonspunkt knyttet til den nylig godkjente ordningen for hurtiginnføring av immunterapier mot kreft. Legemiddelselskapene må nemlig godta en egen maksimalpris (BF-GIP) som Beslutningsforum har satt for å kunne bli med i ordningen og sikre pasientene hurtigere tilgang til deres medisiner. Hvis de sier nei til denne prisen, er konsekvensen at legemidlet må gjennom en normal (hurtig) metodevurdering, og det vil da historisk sett kunne ta lang tid før legemidlet blir innført. 

Beslutningsforum og Spreng bekrefter overfor HealthTalk at dette også gjelder for subkutane immunterapier. 

– Legemidler som ikke ligger inn under det fastsatte pristaket må fremdeles vurderes etter de samme kriteriene som andre behandlingsmetoder; nytte/effekt av behandlingen og ressursbruk/pris.

 – Har Beslutningsforum nå kommunisert BF-GIP til legemiddelselskapene? Hva har i så fall vært responsen?

– Det er Sykehusinnkjøp som nå er i dialog med leverandører av PD-(L)1-legemidler. Alle aktuelle leverandører har mottatt konkret informasjon om prisnivå. Sykehusinnkjøp er i positiv dialog med flere av leverandørene. Slik det kommer frem av agendaen for Bestillerforum, er det allerede forslag om å endre oppdrag som følge av registrering i ordningen, svarer Ulrich Spreng.