Legemidler og biotek
Flere får og flere lever lengre med benmargskreft
Hvert år får 450 myelomatose i Norge. Myelomatose er en kreftsykdom i benmargen og kalles derfor også benmargskreft. Antallet krefttilfeller ventes å øke til om lag 630 i 2035. Sannsynligheten for at en pasient overlever i minst fem år etter at diagnosen er stilt er bare 50 prosent, men overlevelsen har økt betydelig de siste årene takket være bedre diagnostikk og nye legemidler. Men det er store forskjeller mellom helseforetakene.
Dette er noe av resultatene fra en studie Oslo Economics og professor Ivar Sønbø Kristiansen har utarbeidet for legemiddelfirmaet Celgene, en rapport som også Blodkreftforeningen har bidratt med innspill til.
Myelomatose er en krefttype som er ukjent for de fleste pasienter på diagnosetidspunktet.
Mars er myelomatosemåneden og HealthTalk kommer med flere artikler og reportasjer om denne kreftsykdommen denne måneden. Vil du vite mer om myelomatose kan du besøke Blodkreftforeningen og www.levmedmyelomatose.no. Du kan også ta en kunnskapstesten om myelomatose her
Data fra Reseptregisteret viser at det er til dels store geografiske forskjeller i legemiddelbehandlingen. Sønbø Kristiansen mener de forskjellene mellom helseforetakene kan skyldes blant annet variasjon i diagnostisk praksis og behandlingspraksis.
– Jeg har også sett på kostnadene myelomatose påfører samfunnet. Samfunnskostnadene forbundet med myelomatose omfatter kostnader i helse og omsorgstjenesten, indirekte kostnader som produksjonstap og uformell pleie samt verdien av tapte leveår og tapt livskvalitet. Formålet med denne studien er å sammenstille informasjon om sykdommens forekomst, legemiddelbruk og kostnader, forteller han.
Bedre behandling - økt overlevelse
I 2002 var 36 prosent av pasientene i live blant dem som hadde fått stilt diagnosen fem år tidligere. Beregningen tar hensyn til alminnelig dødelighet i befolkningen og andelen kalles fem års relativ overlevelse. Den hadde økt til cirka 50 prosent hos både kvinner og menn. Til sammenlikning er 5-års overlevelse for brystkreft er om lag 90 prosent.
– Bedre diagnostikk gjør at diagnosen stilles tidligere enn før og nyere medisiner har medført at pasientene lever lenger. Ved utgangen av 2017 var 2.245 nordmenn i live etter å ha fått myelomatose, mot 1.406 ved utgangen av 2007. En aldrende og økende befolkning, kombinert med livsstilsendringer, gjør at det ventes at kreftsykdom vil ramme enda flere mennesker i årene fremover. Anslag fra NORDCAN tyder på at det i 2035 vil være omtrent 630 nye tilfeller av myelomatose i Norge. Dette tilsvarer en økning på om lag 40 prosent fra dagens nivå. Til sammenligning ventes økningen for alle kreftformer samlet å være om lag 50 prosent, sier Sønbø Kristiansen.
Trenger bedre oppfølging
Økt kreftforekomst medfører større behov for behandling og oppfølging av kreftpasienter, og følgelig økt press på helsetjenesten. Utviklingen øker behovet for ressurser i alle faser; utredning, behandling og oppfølging.
Kostnadene forbundet med myelomatose i helse- og omsorgstjenesten omfatter behandling hos fastlege og legevakt, privatpraktiserende spesialist, somatiske sykehus, legemiddelbruk i og utenfor sykehus samt kommunal pleie (hjemmesykepleie og sykehjem).
Kostnadene i helse- og omsorgstjenesten knyttet til myelomatose er for 2018 beregnet til om lag 750 millioner kroner. Kostnadene i spesialisthelsetjenesten utgjør den største kostnaden og er estimert til 450 millioner kroner. Sammenlignet med andre kreftformer utgjør legemiddelkostnadene en særlig stor andel av behandlingskostnadene.
Verdien av tapte leveår grunnet for tidlig død og redusert livskvalitet blant pasienter under og etter behandling utgjør den største samfunnskostnaden og er estimert til 2,9 milliarder kroner, står det i rapporten.
- Overdrevet kostnadsfokus på medisiner
– Våre analyser viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved myelomatose er betydelige, og at verdien av tapte leveår utgjør den største kostnaden.
-Så ser vi altså i den offentlige debatten at de fleste diskusjoner er knyttet til pris på nye og mer effektive medisiner. Legemiddelverket velger antagelser som reduserer forventet effekt og derved gir høy kostnad per pasient. Det er ingen ekstern kvalitetskontroll av Legemiddelverkets metodevurderinger. Derfor håper jeg at denne rapporten kan bidra til å gi et mer nyansert bilde av kostnadene ved denne sykdommen, og kanskje få frem at mer effektiv behandling ikke bare gir bedre livsutsikter for pasientene, men også kan bidra til lavere kostnader for samfunnet, sier Ivar Sønbø Kristiansen.
