Dette pakkeforløpet skal sikre forutsigbarhet for kreftpasienter - slik fungerer ordningen

Pakkeforløpene for kreft ble rullet i den offentlige helsetjenesten i 2015. Uavhengig av de diagnosespesifikke pakkeforløpene, som det finnes 26 av, skal alle pasienter omfattes av noe som kalles «pakkeforløp hjem for pasienter med kreft».

Ifølge Helsedirektoratet skal dette pakkeforløpet «bidra til å sikre god struktur og logistikk i helsetjenesten, samt sikre trygghet og forutsigbarhet for personer som lever med kreft eller etter endt kreftbehandling».

Blant annet er målet å øke livskvalitet, systematisk avdekke pasientenes individuelle behov, tydelig kommunikasjon fra helsetjeneste til helsetjeneste, samt sammenhengende tjenester og bedre samhandling mellom aktørene i sykehus og kommunehelsetjenesten.

Dette pakkeforløpet var den røde tråden under åpningssesjonen på Landskonferansen i kreftsykepleie i Tønsberg onsdag 13. september.

Ulike pasienter - ulike behov

Seniorrådgiver Ingunn Løvstad Sørensen fra Helsedirektoratet startet sitt innlegg med å påpeke at pasientene selv fikk komme med utsagn og innspill i forbindelse med planleggingsarbeidet for det nevnte pakkeforløpet.

– Noen trengte hjelp til å finne frem i helsetjenesten. Noen trengte hjelp til å finne informasjon. Noen lurte på hva de skulle forvente underveis og i tiden fremover. Ikke minst var mange opptatt av at man skulle bli kjent med «hele meg», og ikke bare sykdommen. Flere var opptatt av at informasjon om dem måtte formidles til de som trenger det, så det ikke må gjentas igjen og igjen.

Det var i 2018 at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) beskrev formålet med pakkeforløpet: Trygghet og forutsigbarhet for pasientene, både i sykehusene og i de kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Målet var å sikre gode overganger mellom disse ulike tjenestene, og sikre bedre oppfølging i kommunene etter gjennomført kreftbehandling.

Kartlegging for pasientene

Så hva inneholder pakkeforløpet? En rød tråd er ifølge Sørensen samtaler og behovskartlegging.

– Det er samtaler om det som gjelder livet utenfor kreftbehandlingen. Man landet på å gjøre dette i ulike faser: Først i sykehuset, med tilbud om behovskartlegging. Den andre er tilbud om behovskartlegging i kommunen, tre-fire måneder etter diagnosen. Og den tredje er i kommunen halvannet år etter diagnosen.

Samtalene skal dokumenteres i pasientenes journal, og pasientene skal ha et fast kontaktpunkt. Det skal også gjøres monitorering, og det skal følges opp hvor stor andel av de som har fått kreftdiagnose som har gjennomført behovskartlegging.

Ifølge Helsedirektoratetes seniorrådgiver har det blitt gjennomført flere møter og konferanser der flere sykehus og kommuner har delt sin fremgang med pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.

– Inntrykket er at noen har kommet godt i gang, mens andre ikke har kommet så langt, men jobber med det. Pakkeforløpet er heller ikke et statisk produkt, men det vil trenge justeringer, tilpassinger og endringer etter hvert.