Anerkjent patolog fra MD Anderson i USA: Slik vil patologien forme fremtiden på kreftfeltet

ONKOLOGISK FORUM, GARDERMOEN (HealthTalk): – Jeg er opprinnelig utdannet patolog, og arbeider med translasjonsforskning altså medisinsk forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning. Målet er å identifisere biomarkører som gjør det mulig å velge ut den riktige pasienten for den riktige behandlingen, forteller Ignacio Wistuba til HealthTalk.

Den chilenske professoren er patolog med forskningsfokus særlig på kreft i lungene og i gastrointestinale systemet. Han har publisert mer enn 170 fagfellevurderte artikler og flere bokkapitler, og er til daglig direktør for «Thoracic Molecular Pathology Laboratory» ved MD Anderson Cancer Center i Texas, USA.

Det pågår en revolusjon i kreftbehandlingen

Gode beregningsverktøy

Forskeren påpeker overfor HealthTalk at forskningen på dette området har endret seg mye over de siste 20 årene. 

– Vi har nå tilgang til molekylære, og nylig også immunologiske, analyser av tumorer fra pasienter, slik at vi kan velge ut den mest effektive behandlingen. En ting vi har lært er at patologi, ved hjelp av beregningsverktøy, kan legge til rette for dette arbeidet: Først ved å bruke verktøyene til å utforske immunresponsen i tumoren, og vi får gode svar som kan fortelle hvorfor noen pasienter reagerer på behandlinger, mens andre ikke gjør det. Vi kan også bruke beregningsverktøyene til å hjelpe arbeidet vårt med å vurdere ulike forandringer i vevet etter behandling, sier patologen.

Wistuba mener at beregningsverktøyene, som er basert på kunstig intelligens, i stor grad har endret måten forskning gjennomføres på, spesielt innen immunologi.

– Men det gjelder også i vår medisinske praksis, ikke bare for hvordan vi ser på bilder og gjør diagnostikk, men også i vurderingen av biomarkører eller forandringer som skjer i tumor etter behandling.

– Vil få stor innvirkning

– Hvordan vil dette påvirke fremtiden for kreftbehandling?

– Jeg tror dette vil ha stor innvirkning. Vi lærer gjennom bruk av forskjellige verktøy, og beregningspatologi på tumorvev er bare ett av disse. Vi bruker også kunstig intelligens (KI) til å analysere pasientbilder, enten det er CT-skanninger eller andre bildetyper. Vi lærer også nye tilnærminger innen datavitenskap, for eksempel hvordan vi kan fange opp kliniske data fra pasientjournaler. Dette vil hjelpe oss med å forbedre behandlingen av pasienter. I fremtiden vil konseptet med kunstig intelligens, etter min mening, bli tilgjengelig for leger, som kan gjennomføre en multiparametrisk analyse av pasientene basert på kliniske data, bildediagnostikk og tumorkarakteristikker, sier Wistuba.

– Du har i dag snakket foran flere av Norges beste onkologer. Hva er dine tips for å styrke patologiens rolle i den norske kreftforskningen- og behandlingen?

– Patologi-avdelingene må evne å utvikle seg med tanke på digital patologi: Gamle prøver bør scannes inn, og bildene bør lagres på gode måter slik at de kan identifiseres i fremtiden. Innen klinisk patologi kan vi faktisk bruke disse bildene til daglige aktiviteter som diagnostikk. Under pandemien styrket faktisk mange steder sine digitale patologi-evner, så fagfolkene potensielt kan jobbe med dette hjemmefra. Så dette må gjøres gjennomgående i alle patologi-avdelinger i hele verden. Bildene kan brukes i fremtiden til forskning, og skape bedre algoritmer for behandling, sier MD Anderson-patologen. 

Se videointervjuet med Ignacio Wistuba øverst i denne saken.