Ny studie: Velværeprogrammer på jobben gir liten helseeffekt

En omfattende amerikansk studie av velværeprogrammer ("wellness programs") på arbeidsplassen, tyder på at de kanskje ikke er like effektive som mange arbeidsgivere håper. Ansatte som fikk hjelp til å komme i gang med en sunnere livsstil, ble mer bevisste på fysisk aktivitet og kosthold. Men de fikk ikke bedre helse, sykefraværet gikk ikke ned, produktiviteten gikk ikke opp og kostnadene til helseforsikring gikk heller ikke ned.

I USA er det arbeidsgiver som betaler den ansattes helseforsikring. Kostnadene (premien) til helseforsikring øker når den ansatte ofte er syk og får medisinsk behandling.

I en studie publisert i Journal of the American Medical Association, analyserte forskerne effekten av livsstilsfremmende programmer på arbeidsplassen hos varehuskjeden BJ's Wholesale Club. Ikke mindre enn 32.000 ansatte på 160 lokasjoner deltok i studien.

Ingen målbar effekt

Etter 18 måneder viste det seg at 8,3 prosent av de ansatte som deltok i velværeprogrammet trente mer og 13 prosent flere forsøkte å holde vekten enn ansatte som ikke deltok i velværeprogrammet. Imidlertid var effekten på kroppsmasseindeks, kolesterol og blodtrykk, jobbprestasjoner (herunder sykefravær) og helseutgifter ikke bedre på de som deltok i velværeprogrammet enn de som ikke deltok.

-Det var store forventninger til at programmet ville redusere helseutgifter og jobbfravær innen ett år eller to, men vi fant ingen slike resultater, sier Katherine Baicker. Hun var en av lederne for studien og er dekan ved University of Chicago Harris School of Public Policy.

Randomisert studie gir sikrere resultater

Studien er særlig interessant fordi den er en av få som undersøker om velværeprogrammer på arbeidsplassen faktisk forårsaker endringer. De fleste studiene som er hittil er gjennomført måler bare helseutviklingen til ansatte som frivillig blir med i et velværeprogram (forsøksgrupen) i forhold til de som ikke ønsker å bli med (kontrollgruppen). Det kan innebære at forskjellene i resultatene kan skyldes at de som frivillig blir med i velværeprogrammer, er forskjellige (for eksempel sunnere) enn de som ikke deltar.

I denne studien derimot valgte forskerne tilfeldig ut ansatte (ved loddtrekning) på 20 av BJs arbeidsplasser som så mottok hjelp til å endre livsstilen, mens det var "business as usual" for ansatte på de andre 140 arbeidsplassene.

Varsom med å overfortolke funnene

Forskerne selv maner til forsiktighet med å generalisere funnene av studien til velværeprogrammer generelt.

-Dette er kun én studie av ett velværeprogramhos én arbeidsgiver, og mange faktorer kan spille inn, sier en av medforfatterne av studien, professor Zirui Song.

-For eksempel kan innholdet i velværeprogrammene være ulike, og resultatene fra BJs (som i stor grad har ansatte med lavere inntekter) er ikke nødvendigvis representative for arbeidsplasser med ansatte i høyere inntektsgrupper. Et av programmets styrke er at det er geografisk spredt og dekker mange ansatte, men dette kan også medføre at det er mange små faktorer som er forskjellige og som kan føre til forskjellige resultater, sier Zirui Song.

Andre studier peker i samme retning: Ingen effekt

Til tross for alle vitenskapelige forbehold: Denne studien legger seg pent og pyntlig oppå den voksende haugen av undersøkelser som dokumenterer at velværeprogrammer på arbeidsplassen ikke er særlig effektive.

I 2018 ble det gjennomført en randomisert studie av ansatte ved University of Illinois. Av de 5.000 ansatte som deltok, ble 3.300 tilfeldig utvalgt og undergikk helsekontroll før og etter programmet som skulle hjelpe dem til å forbedre livsstilen. Øvrige ansatte var i kontrollgruppen og fikk ikke noe av dette. Studien konkluderte med at programmet ikke hadde effekt hverken på helseutgifter, ansattes produktivitet eller deres livsstil det første året av programmet, skriver Verge.com.

Zirui Song forteller at implikasjonene av denne studien avhenger av hva en arbeidsgiver håper å oppnå fra sitt velværeprogram. Arbeidsgivere som verdsetter atferdsendring, kan for eksempel være glad for at de ansatte ble mer oppmerksomme på kosthold og mosjon. Men arbeidsgivere som ønsker å redusere helsekostnader og bedre effektiviteten, kan bli mer tibakeholdne med å starte velværeprogrammer.

- Det sentrale budskapet fra denne studien, er at velværeprogrammer kan bedre ansattehelsen på kort sikt, men forventninger om at velværeprogrammer kan gi en stor økonomisk avkastning på kort sikt, er urealistiske. Hans team jobber nå med en oppfølging av studien for å se på resultatene utover 18 måneder, slik at vi kan få flere svar på de langsiktige effektene av velværeprogrammer, sier Song.