«2024 blir et tøft år på legemiddelfronten»

Både regjeringen og Beslutningsforum brukte 2023 til å få på plass ordninger som skal redusere legemiddelprisene og øke konkurransen mellom legemiddelfirmaene.

• I desember fikk regjeringen med støtte fra SV flertall for å innføre anbud på en rekke nye patenterte legemidler i blåreseptordningen.

• I årets siste måned vedtok Beslutningsforum en modell for hurtiginnføring av immunterapi. For å komme med i den nye «fast-track»-ordningen, må legemiddelselskapene redusere prisen til under et tak som Beslutningsforum fastsetter.

Fra før av har Norge Europas laveste priser på legemidler. Den maksimale tillatte prisen for et legemiddel er lik gjennomsnittet av de tre laveste prisene legemiddelet selges for i et utvalg av europeiske land. Disse landene er Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Østerrike, Belgia og Irland. Og immunterapi er dessuten utsatt for prisforhandlinger og anbudskonkurranse.

Og nå skrus prisskruen altså enda hardere til. 

Riset bak speilet

Både deltakelse i anbudsordningen for blåreseptlegemidler og hurtiginnføring av immunterapi er på papiret valgfrie for legemiddelselskapene, men riset bak speilet er ikke vanskelig å få øye på.

Selskaper som velger å stå utenfor blåreseptanbudet risikerer å miste store deler av salgsvolumet for sine medisiner til konkurrenter som vil delta.

Legemiddelselskapene som sier nei til senke prisen på sin immunterapi gjennom å bli med i “fast track-ordningen” må belage seg på at når de søker nye indikasjoner å må legemidlet deres gjennomgå en fullstendig metodevurdering som ofte strekker seg over ett år eller mer. 

Presset kommer ikke bare fra myndighetene. Det kan oppfattes negativt blant leger og pasientforeninger dersom legemiddelindustrien ikke viser villighet til å tilby betydelige rabatter i bytte mot raskere tilgjengelighet av deres medisiner. Dette setter industrien i en vanskelig situasjon der den er fanget mellom barken og veden. For å si det med Ibsens Peer Gynt: «Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres». 

Norge som gratispassasjer

De nylig innførte tiltakene for å redusere legemiddelpriser og fremme konkurranse utgjør en betydelig devaluering av legemiddelpatentenes verdi. Disse patentene er sentrale for å stimulere til innovasjon, da de tilbyr en tidsbegrenset periode med eksklusivitet som belønning for utviklingen av nye legemidler. Dette eksklusivitetsvinduet er ment å sikre tilbakebetaling av de ofte kolossale forsknings- og utviklingskostnadene som er involvert i å bringe et nytt legemiddel til markedet. Ved å beskytte disse innovasjonene, oppmuntrer patentsystemet til fortsatt forskning og utvikling, noe som er essensielt for medisinsk fremgang og behandling av nye eller komplekse sykdommer.

Imidlertid representerer Norges tilnærming til legemiddelinnovasjon en form for «gratispassasjer»-strategi, der den offentlige innkjøperen utnytter de globale fordelene av legemiddelinnovasjon uten å bidra proporsjonalt til de økonomiske kostnadene og risikoen forbundet med denne utviklingen. Selv om Norge er et relativt lite marked, kan denne tilnærmingen på lang sikt bidra til å undergrave insentivene for legemiddelinnovasjon globalt. 

Mens norske myndigheter kan regne med at store legemiddelselskaper fortsatt vil investere i forskning og utvikling av nye legemidler, ettersom større land fortsatt tilbyr lønnsomme innkjøpsbetingelser, kan denne strategien ha utilsiktede konsekvenser. Den kan for eksempel stimulere til et press på legemiddelprisene også i større markeder, og dermed svekke motivasjonen for å utvikle medisiner som er skreddersydd for mindre pasientgrupper eller sjeldne tilstander, noe som kan ha betydelige folkehelsemessige konsekvenser på sikt.

Presset øker

Presset mot legemiddelindustrien ser vi nå tydelig både i USA og i EU. Medicare - USAs statlige helseforsikring for eldre - har begynt å forhandle om priser på reseptbelagte legemidler direkte med legemiddelselskapene. Det starter ganske forsiktig med 10 legemidler som Medicare og industrien skal starte forhandlinger om, men politikken markerer starten på en fundamental endring i legemiddelindustriens forretningsmodell. Deres globale virksomhet avhenger av høye legemiddelpriser i USA, spesielt innen Medicare, som betjener en stor andel av USAs syke innbyggere. 

En analyse av den uavhengige amerikanske tenketanken Rand Corporation slår fast at legemiddelprisene i USA i er 2,5 ganger høyere enn i andre vestlige land - og for originallegemidler er prisene 3,5 ganger høyere. USA er et stort marked, og det er et marked hvor prisene er høye. Denne virkeligheten har formet legemiddelindustriens globale strategi. De fleste legemiddelprodusenter strukturerer sin virksomhet hovedsakelig rundt det amerikanske markedet, hvor de er garantert å hente en stor del av sine overskudd. Det har også gjort at industrien motstrebende har akseptert lavere priser her i Europa og Norge. På sett og vis er velferdsstatene i Europa gratispassasjerer på USA. 

Men når prisene går ned i USA vil også overskuddet reduseres, og det kan få betydning for industriens risikovillighet til å utvikle nye innovative legemidler. Prisen på å utvikle et legemiddel er om lag 1,3 milliarder dollar, og med en mer slunken kasse kan strømmen av nye viktige, livreddende medisiner reduseres.

EU-kommisjonen publiserte i 2023 utkastet til en omfattende revisjon av lovene som styrer legemiddelindustrien i EU. Det er særlig forslaget om å kutte ned patenttiden fra 10 til åtte år som provoserer legemiddelindustrien. Det fikk Lars Fruergaard Jørgensen, toppsjefen i Novo Nordisk, til å kalle forslaget “Det dummeste jeg har hørt”. Ifølge Reuters sier Novosjefen at "forslagene er gift for innovasjon og konkurranseevne i Europa”.

EUs endringer er ment å sikre at alle europeere har tilgang til nye medisiner, og sette en stopper for de store forskjellene i tilgjengelighet og kostnader mellom medlemslandene. Legemiddelindustrien hevder at de foreslåtte reformene går for langt, og advarer om at strenge reguleringer vil føre til at selskaper investerer ressursene sine andre steder.