TEMA: Kols

MÅ TA KOLS PÅ ALVOR: Det er viktig å ta symptomer på kols på alvor – for konsekvensene kan være dramatiske, sier lungelege og forsker Sigrid Anna Aalberg Vikjord. – Kols er den tredje ledende dødsårsaken både i Norge og på verdensbasis. Personer med kols dør oftest av ledsagende hjerte- og karsykdommer eller infeksjoner, sier hun.

Lungelege: Dette er risikofaktorene for utvikling av kols

Det er flere årsaker til at noen utvikler kols enn bare røyking. Lungelege og forsker Sigrid Anna Aalberg Vikjord trekker blant annet frem genetiske faktorer og ubehandlet barneastma.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken har HealthTalk satt søkelyset på sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom, mest kjent som kols. Blant annet har vi snakket med Jan Frode Hagstrøm (60), som fikk kols da han var 40 år, uten å ha røyket. Vi har også snakket med en rekke fagpersoner på feltet om forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommen.

LES ALLE KOLS-SAKENE HER:

Lungelege om kolsmedisiner

LHL-leder om symptomer

Lungelege om risikofaktorer

Jan Frode (60) fikk kols uten å ha røyket

Kan bremses tidlig

Hvis man har symptomer på kols bør man testes, for å kunne iverksette behandling og andre tiltak så tidlig i forløpet som mulig, ifølge Sigrid Anna Aalberg Vikjord som er lungelege og forsker ved HUNT forskningssenter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

– Kols kan bremses i tidlig fase, og dette vil kunne skille et forløp med mild sykdom fra en progredierende sykdom med store helsekonsekvenser, sier hun.

Det er viktig å være oppmerksom på at det er flere risikofaktorer for å utvikle kols enn røyking.

– I tillegg til røyking kan ubehandlet eller dårlig behandlet astma i barne- og ungdomsår være en risikofaktor. Passiv røyking er også betydningsfullt, spesielt hos kvinner. Eksponering for støv og kjemikalier i yrkessammenheng og luftforurensning kan også bidra, sier Aalberg Vikjord.

I tillegg kan genetiske faktorer spille en rolle, spesielt hos dem som har en sjelden defekt som heter alfa-1-antitrypsinmangel, som gir kols med emfysem i ung alder, ifølge forskeren. Lav fødselsvekt og intrauterin veksthemming er også risikofaktorer, forteller hun. Vi må heller ikke glemme at alder er en tydelig risikofaktor, siden forekomsten øker med alderen.

– Det er også kjønnsforskjeller, muligens primært på grunn av forskjell i røykeeksponering. Kvinner har også høyere sårbarhet for kolsutvikling ved røyking forårsaket av genetiske og hormonelle faktorer, sier Aalberg Vikjord.

Mange er udiagnostiserte

Hun forteller at underdiagnostisering er et betydelig problem.

– Pasientene går ofte lenge med økende tungpust og hoste før de oppsøker lege.

Hun viser til Folkehelseinstituttet som anslår at omtrent 150 000 personer over 40 år har kols i Norge (FHI, 2018). En stor andel av disse har milde symptomer og vet ikke at de har sykdommen.

Det er viktig å ta symptomer på kols på alvor – for konsekvensene kan være dramatiske.

– Kols er den tredje ledende dødsårsaken både i Norge og på verdensbasis. Personer med kols dør oftest av ledsagende hjerte- og karsykdommer eller infeksjoner, sier Aalberg Vikjord.

Ikke alle trenger behandling

Mange har nedsatt lungefunksjon uten symptomer, og disse trenger ikke behandling, ifølge Aalberg Vikjord.

– Hvis man har symptomer, er det viktig å få gjort en pusteprøve for å sjekke om man har kols. Tidlig behandling kan gjøre at man kan iverksette behandling og tiltak, og derfor hindre videre utvikling, sier hun.

Det viktigste når man har fått kolsdiagnosen er å slutte og røyke, fastslår forskeren.

– Dette kan bremse utviklingen av sykdommen, slik at den stopper på et mildere stadium. I tillegg er det viktig å forebygge kols-forverringer, og dette gjøres ved å bruke inhalasjonsmedisiner, sier Aalberg Vikjord.

Hun tilføyer at det også er andre ting man bør gjøre, som å ta årlig influensavaksine og vaksine mot lungebetennelse og covid. I tillegg anbefaler hun trening og hjelp av fysioterapeut til å mobilisere slim, hvis man plages mye av dette.

Lytt til HealthTalks siste podcast her:

Behandling er bare symptomlindrende

– Vi har ingen behandling som kurerer kols. Behandlingen er rent symptomatisk og består primært av ulike inhalasjonsmedisiner som åpner opp luftveiene og demper betennelser. Dette er forebyggende medisiner som skal tas hver dag, sier forskeren.

Ved forbigående forverringer av kolssykdommen kan pasienter ha behov for korttidsvirkende inhalasjoner som åpner opp luftveiene raskt. Tablettkurer med prednisolon og antibiotikakurer kan også være nødvendig.

– Det forskes nå på biologiske medisiner som skal forebygge forverringer, men dette er fortsatt under utprøving og ikke tilgjengelig på markedet foreløpig. Av og til har man så alvorlige kolsforverringer at sykehusinnleggelse er nødvendig, forklarer Aalberg Vikjord.

Hun tilføyer at det ved langtkommet kols kan være aktuelt med hjemmeoksygenbehandling eller en maskin som hjelper til med pusten (CPAP/BiPAP). Hun forteller også at det finnes lungerehabilitering over hele landet som er bevist å være effektivt i både å forebygge forverringer og hjelpe personer med kols til å leve bedre med sykdommen sin.

– I svært sjeldne tilfeller, og spesielt hos yngre pasienter med svært alvorlig kols, kan lungetransplantasjon være aktuelt. Spesielle kirurgiske eller endoskopiske teknikker, volumreduserende inngrep, kan gjøres hos nøye utvalgte pasienter, sier forskeren.

Fakta om kols:

  • Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen skyldes vanligvis langvarig røyking og at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser og slim fra lungene med oppspytt.
  • De klassiske symptomene er luftveissymptomer i form av tungpust, hoste og/eller pipende pust. For å stille diagnosen må man i tillegg ha påvist nedsatt lungefunksjon ved pusteprøve separat ved to anledninger. Diagnosen krever altså to ting: symptomer og spirometri med nedsatt lungefunksjon. En spirometri med dårlige verdier er i seg selv ikke ensbetydende med kols, så lenge det ikke også foreligger symptomer.

  • Vi regner med at 13% har kols på verdensbasis, og data fra HUNT og Tromsø-undersøkelser tilsier at forekomsten ligger rundt 6-7% i Norge, ifølge Sigrid Anna Aalberg Vikjord som er lungelege og forsker ved HUNT forskningssenter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Hun forteller at disse tallene er usikre og at de varierer avhengig av kriterier, populasjon og land.

  • Kols er den tredje ledende dødsårsaken både i Norge og på verdensbasis. Personer med kols dør oftest av ledsagende hjerte- og karsykdommer eller infeksjoner.

Kilde: Sigrid Anna Aalberg Vikjord, lungelege og forsker ved HUNT forskningssenter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU og https://www.helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/kols/

Powered by Labrador CMS