Rekordmange nye kliniske studier på sykehusene - men langt igjen til regjeringens mål

I 2021 ble 177 nye industrifiansierte studieavtaler meldt inn til teknologioverføringsbedriften Inven2. Tallet for 2020 var 140. Dette representerer en vekst på 25 prosent, og 14 flere legemiddelfirmaer meldte inn studier.

Kliniske studier - også kalt utprøvende behandling - er nøkkelen til medisinsk utvikling. Pasienter som deltar i kliniske studier får tilgang til utprøvende behandling - morgendagens behandling - flere år før behandlingen kommer inn i klinisk praksis.

Inven2 er ansvarlig for å håndtere avtalemessige og økonomiske forhold i kliniske studier for alle sykehusene i Helse Sør-Øst, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset, totalt 12 sykehus og er dermed involvert i nesten samtlige av legemiddelstudiene som kjøres i Norge.

Siri Kolle er ansvarlig for kliniske studier i Inven2 og hun er svært fornøyd med veksten, som også ser ut til fortsette så langt i 2022.

Størst prosentvis vekst har det vært på Ahus som har opplevd mer enn en dobling av antall nye studier. Men det er fremdeles Oslo universitetssykehus som har det klart største volumet av kliniske studier i Norge. – Oslo universitetssykehus er en motor innen kliniske studier i Norge, særlig innen kreft. Sykehuset har et høyt volum av studier og deltar i en stor andel av de industriintierte legemiddelstudiene som startes i Norge, sier Kolle.

– Det er størst økning i fase 3-studier. Antall kreftstudier er stabilt, mens det er en vekst blant annet innen mental helse, kardiologi, lungesykdom og øyesykdommer.

Slik forklarer hun veksten i kliniske studier.

- Det har vært noen år med svak vekst i nye industriinitierte studier, men veksten vi nå opplever må blant annet tilskrives at tidligere helseminister Bent Høie januar i fjor la fram den aller første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier, forteller Kolle.

Ambisjonen er omfattende. Regjeringen satt som mål å doble antall kliniske studier frem til 2025, og gjøre slike studier til en integrert del av behandlingen. Målet er at 5 prosent av alle nye pasienter skal få tilbud om å bli med i en klinisk studie.

Viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst Jan Frich er tydelig fornøyd over veksten i kliniske studier:

God utvikling! https://t.co/ewrCDlNNKe

— Jan Frich (@DrFrich) March 16, 2022

- Vi merker at det er et økt engasjement og fokus på kliniske studier på sykehusene etter at Handlingsplanen kom, og flere sykehus har satt i gang tiltak for å kunne nå målene i planen, sier Kolle. Ett av målene i regjeringens handlingsplan er å få kliniske studier til sykehus over hele Norge. Hun tror at vi i 2022, og i årene som kommer, vil se at også flere mindre sykehus kommer til å gjennomføre kliniske studier.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forteller at kreftpasienter som bor på Sør-Østlandet har dobbelt så stor sjanse for å bli med i en klinisk studie enn de som bor i Nord-Norge. Nå vil kreftforeningen denne skjevheten til livs og bevilger 25 millioner kroner til de mindre sykehusene for å sikre mer likhet i behandlingstilbud og kompetanse.

– Nå gjør vi en ekstra innsats for at studier skal bli en integrert del av all klinisk praksis over hele Norge. Kreftforeningen har i mange år støttet kliniske studier. Ved å delta i slike får pasientene tilgang til nye medisiner som i beste fall blir en del av det offentlige tilbudet seks-sju år senere. I tillegg får helsepersonell økt kunnskap om nye legemidler og ny behandling, sier Stenstadvold Ross.

Har levert selv under koronapandemien

Kolle mener at en annen årsak til økningen i studier er at Norge har blitt mer attraktiv for industristudier under koronapandemien.

–Sykehusene har håndtert koronasituasjonen godt og har både hatt fokus på å starte nye studier og levere i pågående studier gjennom pandemien. Flere av de globale legemiddelfirmaene rapporterer at dette er blitt lagt merke til utenfor Norges grenser, noe som gjør at vi nå får tilbud om å delta i flere studier enn før, sier hun.

Men også Riksrevisjonens rapport fra mai i fjor har trolig bidratt til å øke fokuset på å få i gang flere kliniske studier. Daværende Riksrevisor Per-Kristian Foss felte nemlig en hard dom over manglende fokus i helseforetakene på å sette i gang kliniske studier: Rapporten viste at pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier ikke var god nok, at studiene ikke var tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen og at mange styrer i helseforetakene hadde lite oppmerksomhet rettet mot forskning.

Rapporten til Riksrevisjonen avdekket at kun 0,8 prosent av nye pasienter fikk tilbud om å bli med i en klinisk studie i 2019. Regjeringens Handlingsplan har som ambisjon at dette tallet skal økes til 5 prosent innen 2025.

- Vi har fremdeles en lang vei å gå for å nå målet om 5 prosent. Nullpunktsmålingen gjennomført av Helse- og omsorgsdepartementet i 2021 viser at 2,5 prosent av relevante pasienter i 2020 ble rekruttert til kliniske studier, forteller Siri Kolle.

Forsiktig optimist

Hege Edvardsen, seniorrådgiver i LMI med forskning og utvikling som sitt fagområde, er veldig fornøyd og forsiktig optimist etter å ha sett de ferske tallene.

– Vi har jobbet sammen om dette veldig lenge, på så mange plan, og jeg syns det er veldig morsomt å være med nå og se at pendelen nå ser ut til å svinge den andre veien. Energien, samarbeidet og fokuset er helt annerledes enn det var for bare et par år siden, og vi håper dette fortsetter slik at vi ser enda bedre resultater neste år. Både vi i industrien og sykehusene har jobbet hardt for å snu trenden, og nå nærmere vi oss endelig, sier Edvardsen.