Forskere har funnet over 100.000 nye RNA-virus

Covid-19, ebola og influensa. Alle har de til felles at de forårsakes av et virus av RNA-typen, altså virus der arvemassen består av RNA og ikke DNA.

Det har vært antatt at det finnes en mengde slike virus som vi ikke kjenner til, men hvor mange har forskerne vært usikre på. I en ny studie har et internasjonalt forskningsteam ifølge dem påvist 130.000 ukjente RNA-virus.

– Det er et overraskende funn. At de har oppdaget så mange viser bare at vi har kjent til en brøkdel av alle RNA-virus som finnes, sier Tomas Bergström, professor i klinisk mikrobiologi ved universitetet i Göteborg.

Han sammenligner det med at vi bare kjenner til en liten kvadratcentimeter av en enorm overflate.

Jobbet som politiet

I studien har forskerne analysert data fra 5,7 millioner biologiske prøver, som er tatt og lagret i løpet av de siste 15 årene.

Et nettverk av supercomputere har søkt etter en gensekvens som finnes i alle RNA-virus som kan smitte pattedyr.

Gensekvensen inneholder virusets oppskrift for å kunne produsere enzymet som gjør at viruset kan formere seg.

Forskernes arbeid sammenlignes med det politiet gjør når de har et genetisk materiale som de undersøker enorme databaser for.

– Her er åstedet biologiske prøver, og gjerningsmannen er et gen som bare viruset har. Jeg synes dette er kjempespennende, sier Bergström.

Nidoblet

Dersom det blir bekreftet at det faktisk er snakk om 130.000 nye RNA-virus, betyr det at vi nå kjenner til ni ganger så mange RNA-virus som før.

Vi vet om rundt 600 RNA-virus som kan smitte mennesker.

Det er imidlertid ikke gjort funn av konkrete virus, men spor av dem. Bergström sier det er en teoretisk mulighet for at funnene kan stamme fra annet biologisk materiale, men at den er lav.

– Jeg tror ikke disse enzymene kan finnes fritt i naturen, men at de må være i et virus for å eksistere, sier han.

Beredskap

Den nye kunnskapen er viktig for å kunne lage beredskap for nye pandemier, skriver forskerne i artikkelen som publiseres i tidsskriftet Nature.

Neste gang et virus smitter fra dyr til mennesker og begynner å spre seg, gjør slik kunnskap at vi raskere kan forstå hva slags virus det er og utvikle vaksiner mot det.

– Hvis det nye viruset matcher med noen av de RNA-virusene som er oppdaget nå, blir hele reisen mye lettere. Da kan vi sette i gang med én gang og lage tester og antivirale legemidler, sier Bergström.

– Aner ikke hva som kommer

Da koronaviruset som lammet verden, først smittet til et menneske, gikk den prosessen også fort ettersom vi kjente til andre sars-cov-virus fra før.

Bergström minner imidlertid om hvordan hiv spredte seg rundt om i verden på 1980-tallet som et nytt og helt ukjent virus. Da tok det flere år å granske viruset før man kunne finne fram til tester og legemidler.

– Den neste pandemien kan bli forårsaket av et helt nytt virus. Vi har ingen aning om hva som kan komme. Da er det bra å vite hvordan landskapet ser ut, sier forskeren.