Trening kan ha betydning for mennesker med søvnproblemer, men både type søvnproblemer og kjønn har betydning. Foto: GettyImages

Ny studie: God kondisjon minsker risikoen for søvnproblemer

Folk som har god kondisjon har lavere risiko for å bruke sovemidler, ifølge en ny studie. Tre forskere forklarer hvorfor trening har god effekt på søvnproblemer.

Publisert Sist oppdatert

God kondisjon kan gi bedre søvn, sier Linda Ernstsen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU til Gemini.no. Ernstsen viser til resultatene fra en ny observasjonsstudie som så på sammenhengen mellom kondisjon og bruk av sovemedisiner.

– Vi fikk bekreftet antakelsen om at personer med best kondisjon hadde lavere risiko for å få utskrevet legemidler mot søvnproblemer enn dem med dårligere kondisjon, sier hun til HealthTalk.

Linda Ernstsen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Viktig søvntiltak

Hun tror resultatene av den nye studien kan bidra til å øke fokuset på betydningen av fysisk form for å forebygge søvnproblemer. Ernstsen mener at trening er en viktig del av en ikke-medikamentell tilnærming.

– Kognitiv atferdsterapi er førstevalget mot søvnproblemer. Her inngår fysisk aktivitet som ett av de søvnhygienske rådene. Dersom dette hjelper, kan vi si at trening i kombinasjon med flere søvntiltak kan erstatte behovet for medikamentell behandling, sier hun.

Forskerne ble overrasket over at kondisjonstreningen hadde tydeligere effekt på menn enn kvinner. Tredjedelen av mennene i utvalget med best kondisjon hadde 15 prosent lavere risiko for førstegangsuttak av sovemiddel på resept, enn dem med dårligst kondisjon. Blant kvinner var den tilsvarende forskjellen bare fire prosent.

– Vi er usikre på årsaken til dette, men vi vet at kvinner oppsøker lege oftere enn menn og at forekomsten av psykiske plager og lidelser er høyest blant kvinner. Det er derfor sannsynlig at flere kvinner enn menn får utskrevet legemidler mot søvnproblemer, også kvinner i god fysisk form, sier Ernstsen.

Hun understreker at søvnproblematikk kan være sammensatt og at det ofte er en del av symptombildet ved psykiske utfordringer.

– Vi hadde ikke informasjon om medisinsk indikasjon for utskriving av legemidlene, og vi kan av samme grunn ikke si noe om årsaken til at sovemidlene ble skrevet ut.

Fakta om studien:

  • I en observasjonsstudie undersøkte forskere ved NTNU sammenhenger mellom kondisjon og førstegangsuttak av reseptbelagt legemiddel mot søvnproblemer.

  • De benyttet opplysninger fra 34 357 voksne som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i perioden 2006–2008.

  • Deltakerne i HUNT ga informert samtykke til at opplysningene om dem kunne kobles til ulike registre med helsedata. Forskerne koblet data fra HUNT med data fra det nasjonale Reseptregisteret.

  • De benyttet et tradisjonelt prospektivt design for å unngå at bruk av sovemidler hadde medvirket til lavere aktivitetsnivå og dermed lavere kondisjon. Det vil si at de undersøkte deltakere ved HUNT3 som verken hadde gått på sovemedisin i årene før HUNT3 eller tatt ut sovemidler på resept de første tre månedene etter deltakelsen.

  • Deretter fulgte forskerne deltakerne over en tiårsperiode og registrerte tidsspennet fra deltakelse i HUNT3 til første uttak av legemidler mot søvnproblemer.

Kilde: Linda Ernstsen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU

Kjent at trening har effekt

Anette Harris, som er professor i arbeids- og organisasjonspsykologi og leder Forskningssenter for søvn, arbeid og helse, er ikke overrasket over resultatene i den nye studien.

– Studier som sammenlikner ulike treningsformer konkluderer med at kondisjonstrening har den største effekten, men det er mulig å trene styrke med høy intensitet og få samme effekt. Jeg anbefaler å trene det du trives best med, men sørg for at du har høy intensitet på det du gjør, sier Harris.

Professoren viser til at flere studier har sammenlignet treningsformer med ulik intensitet. Løping eller styrketrening med høy belastning, kommer best ut med tanke på søvn, ifølge Harris.

Anette Harris, som er professor i arbeids- og organisasjonspsykologi og leder Forskningssenter for søvn, arbeid og helse. Foto: Universitetet i Bergen

– Det er litt usikkert hvorfor, men det kan henge sammen med at fysisk aktivitet påvirker kroppstemperatur og utskillelse av serotonin. Fysisk aktivitet vil også bidra til økt søvntrykk og mer dyp søvn, forklarer hun.

Hun håper resultatene kan gi leger et ekstra verktøy i behandlingen av insomnipasienter.

– Dette er særlig nyttig for pasienter som ikke ønsker kognitiv terapi eller sovemedisiner, sier hun.

Samtidig tror hun pasienter kan være lite motiverte for trening når de strever med søvnen.

– Disse funnene er nok viktigere i et forebyggende perspektiv, sier Harris.

Mindre effekt på friske

Ståle Pallesen, professor i psykologi og søvnforsker ved Universitetet i Bergen, mener det er kjent at trening har god effekt på søvnproblemer som insomni eller søvnapné.

– Det ble gjort en metanalyse for en del år siden. Den viste at fysisk aktivitet har en positiv effekt på insomni, men den viste også at effekten av trening er marginal på friske personer, sier han.

Friske som begynner å trene vil øke søvntiden med fem til ti minutter og redusere innsovningstiden med omtrent det samme, ifølge Pallesen. Han forklarer at det er begrenset hvor mye man kan endre friske mennesker i en positiv retning.

– Trening har positiv effekt på søvnen til normalsovere, men de er relativt små. Mennesker med søvnproblemer profitterer mer på å trene, sier søvnforskeren.

Han tviler derfor på at trening kan erstatte eller redusere bruken av sovetabletter.

– Normalt bruker man ikke trening som den eneste terapiformen, men som en del av et større opplegg. Når vi behandler insomni, som er den vanligste søvnsykdommen, er multikomponentterapi det beste. Det vil si kognitiv atferdsterapi der ett av av tiltakene er såkalt søvnhygiene. Trening er da ett av flere råd på en lang liste.

Flere treningsformer har effekt

Pallesen kjenner ikke til at kondisjonstrening skal ha bedre effekt enn andre typer trening for dem som sliter med søvn. Siden den nye norske studien er en observasjonsstudie, vil han være tilbakeholden med å trekke sikre konklusjoner om årsak-virkning.

– I metaanalysen var trening alt fra sykling, gåing og jogging til yoga og tai chi. De har ikke differensiert mellom ulike treningsformer, men trening som løping og jogging, har nok en positiv effekt i tillegg til andre treningsformer.

Ståle Pallesen, professor i psykologi og søvnforsker ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen

Pallesen mener ulike former for trening kan ha ha effekt av forskjellige grunner.

– Det kan være yoga har en mer positiv effekt mentalt mens ordinær trening har sterkere effekt på det somatiske. Begge deler kan ha god effekt på søvnen, forklarer han.

Forskeren anbefaler at treningen foregår på sen ettermiddag eller tidlig kveld.

– Da blir du varm i kroppen, og du får et fall i kroppstemperaturen litt senere som er forenlig med søvnen. Vi som jobber i søvnfeltet advarer mot å trene rett før du går og legger deg, siden trening gir en sterk aktivering av hele det sympatiske nervesystemet, sier forskeren.

Ernstsen mener det er viktig at leger kartlegger hvilken type søvnproblemer pasientene har før tiltak iverksettes.

– Det sier seg selv at for pasienter som er fysisk aktive med god fysisk form vil det ikke være aktuelt å råde til å øke nivået av fysisk aktivitet. For dem som beveger seg lite og sliter med søvnen, vil det være mer å hente på ukentlig fysisk aktivitet.

Powered by Labrador CMS