Helseministeren: – Persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av pasientbehandlingen
– Regjeringens visjon er at persontilpasset medisin skal bli en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten. Det sa helseminister Ingvild Kjerkol da hun la frem regjeringens strategi for persontilpasset medisin for 2023-2030.
– Tjenesten vår skal ligge i front i faget og pasientene skal få ta del i den medisinske utviklingen. Persontilpasset medisin er en faglig og teknologisk utvikling som allerede preger vår felles helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Målet er at strategien skal gjøre seg selv overflødig, i takt med at persontilpasset medisin blir en mer naturlig del av utviklingen i helsetjenesten, sa statsråden.
Tre målsetninger
Hun forteller at persontilpasset medisin vil kunne gi flere pasienter mer effektiv forebygging, diagnostikk og behandling. Strategien lister opp tre målområder:
Likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, hvor pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning er integrert.
En helsetjeneste som har relevant kompetanse til å møte individets behov knyttet til persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging.
Effektiv og sikker bruk, analyse, deling og lagring av storskala helsedata som inngår i persontilpasset medisin for helsehjelp, tjenesteutvikling og forskning innenfor rammene av den enkeltes integritet og personvern.
Flere fagområder
Regjeringens strategi skal kunne brukes i hele behandlingsforløpet og omtaler mulighetene for persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging, også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utviklingen innenfor feltet gjør at persontilpasset medisin nå er aktuelt for flere fag- og teknologiområder.
Helseministeren understreket at forskning er sentralt innenfor persontilpasset medisin. Forskning og innovasjon skal derfor følge utviklingen, både for å sikre kunnskapsbasert bruk av persontilpasset medisin og for å legge til rette for næringsutvikling. Det er behov for mer kunnskap i hele forløpet fra persontilpasset forebygging til diagnostikk og behandling.
Etterlyser større ambisjoner
Adnuntius-ad. Hidden in the editor.Format: "healthtalk.no - desktop - article banner 3", size: 703x351.
Veronica Barrabés er daglig leder i Novartis og styreleder i Legemiddelindustrien (LMI). Hun gir den nye strategien både ros og ris. Til HealthTalk sier hun at det et positivt at utfordringene rundt håndtering av usikkerhet ved persontilpasset medisin adresseres, og fint at det pekes på at blant annet Legemiddelverket er en viktig premissleverandør for gode løsninger på feltet.
– Her er vi klare for samarbeid og erfaringsdeling som kan bygge på offentlige/private partnerskap som CONNECT og Impress, i tillegg til de enkelte legemiddefirmaenes konkrete erfaringer, sier hun.
– Vi synes også det er positivt at regjeringen vil at det pågående arbeidet med den nye prioriteringsmeldingen skal ses i sammenheng med strategien for persontilpasset medisin. Det er viktig at meldingen legger riktige premisser til grunn for innføring av persontilpasset medisin. Dersom usikkerhet fortsetter å være et automatisk diskvalifiserende element i Beslutningsforum vil det bremse innfasingen av persontilpasset medisin, advarer hun.
Me Barrabés ønsker at strategiplanen var mer ambisiøs. Regjeringens visjon er at persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet. – Kunne vi sagt at vi skulle bli best i Norden/Europa/Verden på innføring av persontilpasset behandling og diagnostikk?
– Norge er i en posisjon hvor vi kan lykke med omtrent hva vi vil. Se på for eksempel elbilsatsingen. Det er et resultat av en bred, felles satsing. Norge har en bred offentlig helsetjeneste av høy kompetanse der vi har alle forutsetninger for å bli best i klassen også på persontilpasset medisin. Vi har helsedata av høy internasjonal standard. Vi har allerede vist at vi kan tiltrekke oss avanserte kliniske studier innen enkelte felt. Nå må vi bli bedre på innfasing av persontilpasset medisin og diagnostikk slik at infrastrukturen i helsetjenesten formes i samme takt. Her kan vi være like ambisiøse som innen elbiler, sier hun.
Gode forutsetninger i Norge
– Mye ligger til rette for utvikling og bruk av persontilpasset medisin i Norge. Vi har en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste med lik organisering, nasjonale systemer for vurdering av nye metoder. Vi har sterke fagmiljøer innenfor relevant forskning og innovasjon, sier helse- og omsorgsministeren.
Det er utviklet modeller for offentlig-privat samarbeid innenfor persontilpasset medisin, helsedata og kliniske studier. Norge har gode biobanker, helseregistre og befolkningsundersøkelser som grunnlag for kunnskapsutvikling, og veletablerte screeningprogrammer som åpner for forebyggende tiltak, sier hun.
Forskning og utprøvende behandling går hånd i hånd
– Jeg er svært fornøyd med at vi nå har fått en oppdatert strategi siden forrige periode. Vi har flere ulike strukturer for å implementere persontilpasset strategi i helsetjenesten. InPred-ordningen og Impress-studien sikrer tilgang på utprøvende behandling, vi har genetiske undersøkelser og en nyfødscreening i verdensklasse. Det er positivt at persontilpasset medisin nå breddes ut til alle fagområder, og at det gir oss nye måter å jobbe på, sa Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, da han kommenterte regjeringens ferske strategi for persontilpasset medisin på St Olavs Hospital i Trondheim tirsdag ettermiddag.
Rootwelt pekte på at forskning og utprøvende behandling går hånd i hånd, men at dette medfører visse utfordringer, spesielt knyttet til finansiering og IKT.
– En særskilt utfordring kan bli at rammene for spesialisthelsetjenesten er strammere enn da den første strategien ble lagt frem. Vi har i tillegg et stort etterslep på hverdagsmedisinen og en pandemiberedskap som skal tas med inn i implementeringen av den nye strategien. Dette betyr ikke at vi ikke vil få det til, men det må gjøres med klokskap, gjennom ryddig samarbeid og grundige vurderinger, sa Rootwelt.
Trangere økonomi
På slutten av sin tale helte helseministeren litt kaldt vann i blodet til de fremmøtte, da hun poengterte de økonomiske utfordringene som sykehusene står overfor. – Samtidig legges strategien frem i en usikker tid. Oppfølgingen må tilpasses den virkeligheten tjenestene våre står i, avslutter Kjerkol.
Dette var et ekko fra Sykehustalen hun holdt noen timer tidligere. Der varslet helseministeren strammere økonomi for sykehusene. Hun fortalte at norske sykehus får mindre penger å rutte med i år. Kjerkol ba sykehusene om å vurdere utfasing av enkelte behandlingstilbud. Det er et overforbruk av laboratorie- og røntgentjenester, og sykehusene må sette i gang tiltak for å redusere dette, sa statsråden.
Sykehustalen ble møtt med kraftige reaksjoner fra opposisjonen: – Hinsides og uforståelig, og et slag i ansiktet på de 250 000 pasientene som står i helsekø, sier Bård Hoksrud som er helsepolitisk talsperson for Frp.
– Når Kjerkol ber sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av, så er det et slag i ansiktet til samtlige av de nesten 250 000 nordmennene i helsekø, sier han til NRK.no.
– Advarer
Toril Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU i Trondheim, åpnet sitt innlegg ved å si at strategien var god, og at den godt beskriver hvor vi er i dag og hvor vi skal.
– Det er nå riktig og viktig å utvide alle fagområder, innen både forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Men det gjenstår mye, og det er økt behov for kunnskapsutvikling og nye metoder for å bedre helsetjenestene, sa hun.
Hun viste også til helseministerens sykehustale tidligere på dagen, der det ble klart at sykehusene må forvente strammere tider fremover. – Det blir økende krav til kompetente helsearbeidere, og til at vi skal ha de nyeste metodene og behandlingene, samtidig som det stilles krav til en bærekraftig økonomi. Vi vil advare om at effektivisering vil kunne gå på bekostning av kunnskapsoppdatering og kompetanseutvikling. Det må sikres at helsepersonell får tilstrekkelig tid i hverdagen til å involvere seg i kunnskapsutvikling, og videreutvikle og vedlikeholde egen kompetanse. Her går forskning og kompetanse hånd i hånd, sa Hernes.
Sentrale satsinger fra første periode, som Nasjonal kompetansenettverk innen persontilpasset medisin, IMPRESS, den nasjonale infrastrukturen for presisjonsdiagnostikk (InPred) og nasjonalt genomsenter, tas videre i den kommende strategiperioden.