I dag får den første norske hudkreftpasienten en helt ny immunterapi

Det forteller overlege Åse Bratland som er leder for Seksjon for hode- halskreft ved Radiumhospitalet til HealthTalk. - Den første pasienten starter behandlingen med cemiplimab på OUS i dag, og i dagene som kommer skal flere starte opp behandlingen, sier hun.

Cemiplimab er den første og eneste godkjente behandlingen for avansert plateepitelkreft i Europa og er utviklet av Sanofi.

- At vi nå kan tilby behandling med immunterapi til pasienter med avansert plateepitelkarsinom i hud, er et stort og viktig fremskritt. Frem til nå har vi hatt få og lite effektive medikamenter å tilby disse pasientene. I første rekke har vi kunne sette inn litt gammeldags behandling som metotreksat og platinaholdig cellegift. På behandlingsfronten har det ikke skjedd noe nytt siden 2011 for pasienter med tilbakefall som ikke kan opereres eller stråles eller dersom de har fått spredning, sier Bratland.

Den kliniske studien som ligger til grunn for Beslutningsforums vedtak heter EMPOWER. Studien er publisert i The New England Journal of Medicine.

- Studien viste at cemiplimab gir behandlingsrespons hos 44 prosent av pasientene. Dette er et imponerende resultat og er høyere enn responsen vi ser i andre kreftformer som jeg behandler som hode- og halskreft der vi ser responsrater nede på 20 prosent.

Bratland sier at den gode responsraten på kutant plateepitelkarsinom trolig er et uttrykk for denne sykdommens biologi der det blant annet er en stor mutasjonsbyrde i kreftsvulstene.

- Til nå har vi hatt få og lite effektive medikamenter å tilby disse pasientene, og vi forventer at nesten 50 prosent av pasientene kommer til å få effekt av den nye immunterapibehandlingen. Det er forholdsvis begrensede bivirkninger og de er mindre enn de vi opplever med cellegiftbehandling.

- Innføringen av immunterapi er en svært god nyhet for denne pasientgruppen, sier Bratland. Hun forteller at pasienter med lokalavansert eller metastatisk kutant plateepitelkarsinom som ikke kan behandles med kurativ kirurgi eller kurativ strålebehandling har generelt høy sykdomsbyrde- med blant annet behandlingskrevende smerter og tumorsår ofte i ansiktet som blant annet påvirker spising, luftveier og syn. Pasientene har vesentlig redusert forventet levetid, forteller hun.

Er den største hudkreften

Hudkreft deles ofte inn i melanom- (føflekkreft) og non-melanom hudkreft. Kutant plateepitelkarsinom (cSCC) er en av krefttypene under non-melanom hudkreft, og utgår fra basalcellelaget i epidermis, altså det ytterste hudlaget.

Kutant plateepitelkarsinom er nå den vanligste formen for hudkreft i Norge. Kreftregisterets rapport «Cancer in Norway» viser at i 2019 ble 2741 diagnostisert med plateepitelkreft, 1485 var menn og 1256 var kvinner. Siden Kreftregisterets forrige femårsperiode 2009-2013 har non-melanom hudkreft hatt økende forekomst hos både kvinner og menn, med en økt insidensrate på 20 prosent for begge kjønn.

Oppstår vanligvis i områder som er utsatt for sol

Kutane plateepitelsvulster kan sitte hvor som helst på kroppen, men er vanligvis lokalisert på steder som er utsatt for sol: Hode, nakke, legger og underarmer. Bratland forteller at en lys hudtype og mye eksponering for sol er risikofaktorer for utvikling av plateepitelkarsinom i hud.

- En annen gruppe som har økt risiko for utvikling av denne hudkreften er pasienter som har mottatt organtransplantasjon. Mekanismen bak dette er ikke fullstendig klarlagt, men det er en generell aksept at immundempende medisiner som brukes for toleranse av det transplanterte organet spiller en stor rolle, sier hun.

Etterlyser nasjonale behandlingsretningslinjer og pakkeforløp

Det finnes i dag ingen offentlige behandlingsretningslinjer for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk plateepitelkarsinom i Norge, og behandlingen må tilpasses hver enkelt pasient på bakgrunn av alder, allmenntilstand, komorbiditet, nyrefunksjon og så videre.

- Dette er en stor og viktig pasientgruppe og dessverre får stadig flere denne hudkreften. Når det nå kommer et bedre behandlingstilbud så blir det viktig å få på plass nasjonale behandlingsretningslinjer og et pakkeforløp på ikke-melanom hudkreft i likhet med det som vi i dag har på de andre store kreftformene, sier Åse Bratland.

Denne sykdommen har heller ikke noen egen pasientgruppe forteller hun.

Begrensede bivirkninger

De hyppigst rapporterte bivirkningene blant pasientene i EMPOWER-studien var fatigue, diare, kvalme, kløe/utslett, hoste og forstoppelse. Av immunrelaterte bivirkninger var de vanligste hypotyreidisme, pneumonitt, immunrelaterte bivirkninger i hud, hypertyroidisme og hepatitt. - Den observerte bivirkningsprofilen til cemiplimab korresponderer generelt med det som forventes av andre legemidler av typen PD1-hemmere, sier Bratland.