Lev Med
Jeg trodde kreften var tilbake
De tre siste kontrollene har vært tøffe, fordi jeg har vært overbevist om tilbakefall, noe som ikke har vært tilfelle - heldigvis!
Av: Ida Øye Bjørkvold.
Den siste kontrollen var ekstra tøff. To uker før begynte smertene, og selv om jeg fant naturlige forklaringer, klarte jeg ikke å overbevise meg selv om at kreften ikke var tilbake. Jeg var utrolig sliten, og orket mindre enn jeg pleier.
Jeg tar sjelden smertestillende, men nå tok jeg det hver dag. Når jeg fikk beskjed om at alt var fint, ble jeg naturligvis utrolig glad - men jeg har ikke klart å tro på det før nå. Det tar tid å omstille seg fra å være overbevist om tilbakefall, til å bli overbevist om at det ikke er det.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg (i eget hode) har hatt en samtale med meg selv - de to-tre siste ukene - om at jeg må tro på legene når de sier resultatene er bra.
Allerede dagen etter kontroll avtok smertene litt, og den siste uken har jeg ikke tatt en eneste smertestillende.
Nå tror jeg endelig på legen, og vet at kreften fortsatt er stabil. Det er dumt at jeg bruker så mye tid og ekstra energi på å være redd, når alt egentlig handler om en dag med ett svar. Et svar jeg uansett ikke har noe makt over eller får gjort noe med.
Jeg klarte å finne en løsning på det denne gangen, men det betyr ikke at jeg klarer det neste gang. Nå har jeg bestemt meg for å snakke med en psykolog/terapeut - før dette eventuelt kan bli ett enda større problem for meg. Er ganske stolt over at jeg klarte å snu tankene - det er absolutt ingen selvfølge at jeg skulle klare det.
Denne bloggartikkelen er publisert i samarbeid med Kreftkompasset. Du kan lese flere historier her.
