Legemidler og biotek, Trening
Hjerteflimmerforsker: - Slik kan du trene trygt med hjertesykdom
450 000 nordmenn lever med hjertesykdom. Mange er redde for å trene, og leger er usikre på hva de skal anbefale av fysisk aktivitet til sine pasienter. Nå har det for første gang kommet Europeiske retningslinjer for trening for personer med hjertesykdom. - Selv om risikoen generelt er lav, er vurdering av den enkeltes risiko for plutselig hjertedød og farlige hjerterytmeforstyrrelser et gjennomgående tema i de nye retningslinjene. De slår også fast at trening skal være en integrert del av behandlingen.
Det forteller sier Marius Myrstad. Han er spesialist i indremedisin og geriatri på Bærum sykehus. Han forsker på sammenheng mellom trening og atrieflimmer, og forteller at både leger og hjertepasientene selv er usikre på hvordan man bør trene.
Retningslinjene ble lagt frem på den store hjertekongressen European Society of Cardiology (ESC). Du kan lese retningslinjene her.
- For mange grupper hjertepasienter har det vært lite forskning på dette området. For disse pasientgruppene er ESC-rådene i første rekke basert på erfaringer fra europeiske hjerteeksperter og i mindre grad på randomiserte studier, som jo er gullstandarden i helseforskning, sier Marius Myrstad.
De vanligste hjertesykdommene er koronarsykdom - der det er en innsnevring av blodårene til hjertemuskelen - hjertearytmier som atrieflimmer og hjerteklaffefeil. Mange lurer på hvor mye og ved hvilken intensitet man bør trene for å unngå nye hendelser.
- De nye retningslinjene gir detaljerte råd til hvordan hovedgruppene av hjertepasienter bør trene, forteller han.
- Med økende nivåer av fedme og en mer stillesittende livsstil er det viktigere å fremme fysisk aktivitet enn noen gang før. Regelmessig trening forhindrer ikke bare hjertesykdommer, men reduserer også faren for tidlig død hos mennesker med etablert hjertesykdom, sier Myrstad. Han mener at trening som behandling er godt dokumentert, særlig for pasienter med koronarsykdom og hjertesvikt, men samtidig et er tiltak som brukes for lite.
- Er mange av dine pasienter redde for å starte med trening etter at de har hatt en hjertesykdom.
- Mange av hjertepasientene er særlig engstelige for å presse seg hardt på trening og jeg opplever også at en del leger er tilbakeholdne med å anbefale hard trening. Men retningslinjene er tydelige på at for pasienter som har god behandling for sin hjertesykdom, er det trygt å være regelmessig fysisk aktiv med lav til moderat intensitet.
Han forteller at den positive effekten av trening etter hjertesykdom er stor.
- For de aller fleste med hjertesykdom er det trygt å drive med moderat fysisk aktivitet og trening. Sjansen for at trening skal utløse hjertestans eller hjerteinfarkt er veldig lav for de med stabil hjertesykdom. De gunstige effektene av å være i fysisk aktivitet overskygger den lave risikoen som er forbundet med trening, forteller Myrstad.
- Hva betyr dette konkret, hvor mye og hvordan bør personer med hjertesykdom trene?
- I likhet med friske voksne, bør personer med hjertesykdom trene de fleste dagene, til sammen minst 150 minutter per uke med moderat intensitetstrening. Moderat intensitet betyr at man øker hjertefrekvensen og pustefrekvensen, men fortsatt er i stand til å føre en samtale. Det betyr at pulsen ikke overstiger 75 prosent av makspulsen.
- Hva med høyintensitetstrening?
- Hos friske har intervalltrening med høy intensitet vist seg å være mer effektiv enn trening med moderat intensitet når det gjelder å bedre kondisjon. Trolig kan man oppnå større kardiovaskulære effekter dersom man trener med høy intensitet, men langtidseffekter av slik trening er ennå lite undersøkt, sier Myrstad.
- Studier viser at risikoen ved å trene med høy intensitet er lav for pasienter som er godt behandlet, men det er ekstra viktig å gjennomføre en risikovurdering før man setter i gang med slik trening. Her gir retningslinjene konkrete råd for hva man bør ta hensyn til i en slik risikovurdering. Det er blant annet å ta hensyn til pasientens eget ønske og at de kardiovaskulære risikofaktorene som påvirker risikoen en optimalt behandlet, sier han. Det innebærer en vurdering av forhold som:
● Har man god kontroll på blodtrykket og blodlipidene?
● Er blodsukkeret godt regulert hos de med diabetes?
● Er hjertesykdommen optimalt behandlet?
● Tar pasienten de forskrevne legemidlene korrekt (compliance)?
Myrstad forteller at høyintensitetsrening innebærer å ha en puls som er over 75 prosent av makspuls. Når man ikke kan holde en vanlig samtale er man på rett treningsintensitet. Det skal være såpass tøft at du bare orker å holde på i noen minutter før du må ha pause. Det er dette som er prinsippet ved intervalltrening.
- Er det fastlegen eller hjertespesialisten på sykehuset som bør legge til rette for et godt treningsprogram for hjertepasientene?
- Jeg mener det her er viktig med et godt samarbeid mellom fastlege og spesialist, og det er ikke minst viktig at pasienten hele veien er med på rådslagning, sier Myrstad. Han legger til at de som ikke tidligere har trent og de med avansert hjertesykdom bør konsultere fastlegen sin før de begynner å trene.
Risikovurdering er sentralt
Selv om risikoen generelt sett er lav, er vurdering av den enkeltes risiko for plutselig hjertedød og farlige hjerterytmeforstyrrelser et gjennomgående tema i de nye retningslinjene.
Men ikke alle trenger undersøkelse hos lege før oppstart av trening.
-Alle med lav risiko – både hjertefriske og stabile og godt behandlede pasienter med koronarsykdom og hjertesvikt – kan trene med moderat intensitet uten sjekk hos lege. Både mengde og intensitet bør økes gradvis.
Hjertepasienter med forhøyet risiko på grunn av grunnsykdommen eller tilleggsrisikofaktorer bør vurderes individuelt hos hjertelege, og noen ganger er det god grunn til testing på ergometersykkel eller tredemølle før oppstart av trening. Retningslinjene gir mer konkrete råd for mange ulike situasjoner, og kan fungere godt som et oppslagsverk for helsepersonell som ikke driver med dette til daglig.
Også personer uten kjent hjertesykdom kan ha forhøyet risiko som gir grunn til sjekk hos lege før oppstart av trening.
- Noen kan ha hjertesykdom som innsnevringer i kransårene, som ikke er diagnostisert og dermed økt risiko, særlig ved høy-intensitets trening. Andre kan forhøyet risiko på grunn av ubehandlet høyt blodtrykk eller høye nivåer av fettstoffer i blodet.
Ved nyoppdaget atrieflimmer, bør pasienten alltid undersøkes med tanke på underliggende hjertesykdom.
Atrieflimmer i en særstilling
Når det gjelder personer med atrieflimmer (også kalt hjerteflimmer) illustrerer retningslinjene behovet for mer forskning. - Retningslinjene gir ikke konkrete råd om treningsmengde og intensitet. Årsaken er at vi rett og slett vet for lite om trening for denne store gruppen pasienter, sier Myrstad. Minst 140.000 personer i Norge har hjerteflimmer og prevalensen er økende, i takt med en aldrende befolkning. I tillegg kan så mange som 50.000 personer ha hjerteflimmer uten å vite om det.
ESC-dokumentet dekker både trening og konkurranseidrett for de med hjertesykdom. Men det gir også treningsråd til de som ikke har utviklet en hjertesykdom som personer med fedme og diabetes - sykdommer som øker risikoen for å utvikle hjertesykdommer.
Retningslinjene gir også råd om trening under graviditet, og trening i spesielle miljøer som i stor høyde, på havdyp, i forurensede områder og under ekstreme temperaturer.
Dokumentet slår fast at det å trene i områder med mye trafikkforurensing trolig ikke vil redusere fordelene som fysisk aktivitet har for hjertehelsen.