Legemidler og biotek, Trening
NTNU-studie: Hjerteflimmerpasienter som trener lever lenger
Ny forskning viser at personer med hjerteflimmer som følger helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet lever lenger enn de som trener mindre. De har også nesten halvert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.
Regelmessig trening med moderat og høy intensitet ser ut til å beskytte mot alvorlige hjerte- og karhendelser og tidlig død for personer med etablert atrieflimmer. – Vi fant at både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko, sier treningsfysiolog Lars Elnan Garnvik.
Garnvik har nylig fullført doktorgraden sin ved NTNU og for kort tid siden kom hans siste artikkel på trykk i det anerkjente tidsskriftet European Heart Journal. Der har Garnvik sammen med medforfatterne Vegard Malmo, Imre Janszky, Hanne Elkjær, Ulrik Wisløff, Jan P. Loennechen og Bjarne M. Nes alle fra Cardiac Exercise Research Group (CERG) undersøkt hvordan fysisk aktivitet og god kondisjon henger sammen med framtidig helserisiko for menn og kvinner som allerede har diagnosen hjerteflimmer.
I observasjonsstudien fulgte forskningsteamet 1117 personer over en 8-årsperiode. Samtlige av disse hadde hjerteflimmer da studien startet. Dataene hentet de fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som de koplet med tall fra dødsårsaksregisteret. Gjennomsnittsalderen for kvinnene i undersøkelsen var 73 år, mens den var 70 år for menn. I løpet av studien døde 344 av disse personene, og data knyttet til disse dødsfallene danner grunnlaget for undersøkelsens konklusjoner.
– Studien viser at personer med hjerteflimmer som oppfyller myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet har omtrent halvert risiko for tidlig død sammenlignet med inaktive hjerteflimmerpasienter. Myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet er 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke.
100 000 nordmenn har hjerteflimmer
I Norge har over 100 000 mennesker hjerteflimmer, de fleste er menn. De fleste som har hjerteflimmer er eldre personer, men vi har også en mindre gruppe som gjerne er omtalt som «Birkenbeinersyndromet», personer som har trent veldig mye utholdenhetstrening, og derfor fått hjerteflimmer i yngre alder.
Pasienter med hjerteflimmer kan få ekstrem høy puls nå de har anfall, noe som kan gjøre trening utfordrende. Det er viktig at personer med flimmer ikke er redde for å trene, sier Garnvik. En av grunnene er den åpenbare, at inaktivitet kan føre med seg andre livsstilssykdommer.
Han anbefaler treningsformer som involverer de store muskelgruppene for å få god effekt på hjerte- og karsystemet, som løping, sykling eller skigåing. Man bør trene med moderat til høy intensitet for å oppnå best mulig effekt på hjertet. I en underanalyse fant vi at høy intensitet var mest fordelaktig for å redusere dødelighetsrisikoen hos denne pasientgruppen, forteller han til NTNU sitt forskningstidsskrift Gemini.
Samme risiko som inaktive friske
Personer med hjerteflimmer har høyere helserisiko enn like gamle personer som ikke har sykdommen. Også den nye NTNU-studien viser at inaktive menn og kvinner med flimmer generelt sett dør tidligere enn inaktive menn og kvinner uten flimmer. For fysisk aktive deltakere som hadde hjerteflimmer var derimot ikke risikoen høyere enn for fysisk inaktive friske i samme aldersgruppe.
Observasjonsstudie
Det er verdt å merke seg at dette er en observasjonsstudie, og at resultatene dermed ikke kan brukes til å slå fast sikre årsakssammenhenger. Vi har imidlertid forsøkt å isolere sammenhengen mellom trening og helserisiko så godt som mulig ved å justere analysene for alle andre kjente forskjeller mellom de som trener mye og lite, sier Garnvik.
Trening reduserer også risikoen for å få hjerteflimmer
NTNU har også publisert forskning som viser at både kondisjon og fysisk aktivitet med moderat og høy intensitet er assosiert med redusert risiko for å utvikle hjerteflimmer hos i utgangspunktet friske personer. I doktorgradsavhandlingen sin har Garnvik undersøkt hvordan trening er koblet til risikoen for å få atrieflimmer.
Risikoen for å få atrieflimmer er lavere jo mer fysisk aktiv man er, og det gjaldt spesielt for personer med fedme. Fedme er en velkjent risikofaktor for atrieflimmer, og sammenlignet med normalvektige som trente mye hadde inaktive personer med BMI over 30 omtrent dobbelt så høy risiko for å utvikle flimmer i studien vår. For de med fedme som trente mye var imidlertid ikke risikoen økt med mer enn ca. 50 %, sier Garnvik